Britisk korthår og langhår

Britisk korthår er rasekattenes teddybjørn. Kraftig, kompakt og muskuløs med tykk pels. Den har alltid vært populær.

Tekst Elin Skøyen

Fin omtale får den over alt hvor man søker på nettet. Velegnet som innekatt, passer godt sammen med barn og andre dyr og har få helseplager.

Standarden sier medium til stor, rundt hode med bred skalle, ører og øyne bredt plassert. Kort, rett nese med liten innsving sett i profil, omtrent som hoppet i en hoppbakke. Absolutt ikke stopp som hos perser. Men utenom det så er standarden faktisk ganske lik når det gjelder typen. Britisk korthår skal ha tykk pels med god underpels. Pelsen skal stå litt ut og ha spenst, ikke ligge flatt og den skal ikke være myk med for tynne hår. Korte, kraftige ben med runde poter og kort, tykk hale med avrundet tipp.

Britisk langhår skal ha semilang til lang pels. Den bruker litt tid på å utvikle full pels som skal være dobbel og stå litt ut fra kroppen.

Som navnet sier, så har britisk korthår sitt opphav i England. Rasen har blitt det den er i dag ved foredling av den korthårede huskatten som sies at stammer fra den romerske okkupasjonen fra år 40 etter Kristus fødsel. Men det er også blitt kysset inn flere raser som russian blue, chartreux og ganske mye perser.

Allerede på slutten av 1800-tallet begynte engelske oppdrettere å selektivt velge de vakreste blandingsrasekattene som de kalte ”shorthair”. De langhårede ble kalt ”longhair” og utviklet seg til perser. Britisk korthår har også blitt kalt ”british blue”, fordi blå var den dominerende fargen. Innen FIFe ble den kalt Europé inntil 1982 da Europé og britisk korthår skilte lag og fikk hver sin standard.

På grunn av innblanding av perser har det stadig dukket opp langhårede avkom. Disse ble som regel solgt som kosekatt uten å avle på dem. Mange oppdrettere forsøker å styre unna langhårsgenet. Nå i dag er ikke det noe problem da vi lett kan ta en DNA-test.

I 2017 ble imidlertid langhårsvarianten godkjent som egen rase i FIFe. Etter godkjennelsen satser noen oppdrettere på å avle fram begge rasene. Det er også enkelte som satser på rent langhårsoppdrett. Langhårene har nå begynt å gjøre det bra på utstillinger både i Norge og Sverige. Men det en likevel en overvekt av oppdrettere som holder seg til kun korthår.

Den blå varianten har alltid vært den mest utbredte fargen i de fleste land.

I Norge vil jeg trekke fram to oppdrett. Det ene er Monte Ne’gro. Tidligere FIFe-dommer Anne-Gro Edstrøm drev avl på solide farger med blå, creme, svart, hvit og skilpaddevariantene pluss ett par mønstrede. Hun importerte en stor blå hunn fra Sverige som het Frövi Gårds Blå Anne. En av hennes sønner hadde den imponerende vekten 14 kg. Han lå med potene ut av sprinklene på utstillingsburet. Burene hadde 10 cm mindre dybde den gangen. Far til mange av hennes kull er den engelskimporterte Ambercloud Cider. En annen hann som har hatt stor betydning for grunnlaget i Norge er den hvite perseren White Prince av Baune. Bauneoppdrettet eksisterer fortsatt, og eies av Anne Loose Hofsrud, også tidligere FIFe-dommer. Flere katter fra denne innkryssingen av perser har gitt svært gode katter med tanke på type med runde fine hoder. Det bør nevnes at perseren ikke var så ekstrem den gang som nå. De hadde fortsatt litt nese.

Det andre oppdrettet som har hatt stor betydning for rasen, og spesielt sølvtabby er Schibboleth, Mona Merethe Anisdahl sitt oppdrett. Mona startet med Scarborough Silver Harlot som hun kjøpte fra Sverige i 1975. Hun hadde et kull med henne og den sorte Pirot Cobby Ebenholtz som var årets katt. Hun importerte en amerikansk sølvtabby som het Chantaburi Billy the Kid fra USA i 1977. Han var far til Tchminas Dimple som var en deilig rund bamse. Moren til Dimple var perseren Sojanitos Silver Angelica, PER ns 22. Dette var en vellykket kryssing da Tchaminas Dimple ble årets katt to ganger.

Nå i dag er det ikke nødvendig å tilføre persere eller exotic da det fins mange kraftige, gode innen rasen. Britisk korthår og langhår har også en bred avlsbase. Det er lett å unngå innavl.

Etter at det ble slutt på at importene skulle 120 dager i karantene, ble det mye lettere å kjøpe nye avlskatter fra utlandet. Sosiale medier og hjemmesider har også bidratt til at antall importer har skutt i været.