Chartreux – den blågrå «hundekatten»

Chartreux er en stor, blågrå, fransk katterase med historie helt tilbake til 1500-tallet. Den skal ikke forveksles med blå britisk korthår.

Tekst Ingrid Dall’Ora, oversatt fra engelsk av Lisbeth Falling

Når det gjelder navnet, dukket den første offisielle oppføringen «Chartreux/Carthusian cat» opp i 1723 i Jacques Savary Des Bruslons «Dictionnaire Internationale de Commerce», for å beskrive en ullen, blåaktig pels som var handelsvare. Dette leksikonverket hadde en utilitaristiski karakter og brukte derfor det folkelige begrepet, chartreux på det blågrå katteskinnet som ble solgt blant de mest dyrebare spanske ullskinnene. Dette viste seg å være nettopp den blågrå kattetypen som levde blant annet i Paris. Dens pelsskinn ble solgt av handelsmenn, og dens kjøtt, gitt at det var et dyr med sjenerøse muskler, ble konsumert på parisiske bord på 1700-tallet.

Allerede i 1558 skrev Bellay et dikt som fortale om døden til en blågrå kattunge med alle fysiske egenskaper som likner chartreux-katten, et tegn på at denne spesielle kattetypen allerede da må ha vært kjent i Europa som en distinkt rase/type, og ikke som en variant av europé.

Hvis vi vurderer strukturen til pelshårene til Chartreux – tynt, tett, ullent, tørt – kan det antas at denne kattetypen kommer fra ganske kalde miljøer og klimaer eller i alle fall fra fjellene, territorier som er varme om dagen og kalde om natten.

Frem til 1500 ble forholdet mellom de andre landene og Europa bare opprettholdt gjennom Middelhavsbassenget, selv om korstogene i 1100, og handelen med Østen ble intensivert. Nettopp fra den fjellrike delen av Libanon, Syria, Israel og Jordan, hvor klimaet er kaldt, eller mer sannsynlig fra nabolandet Tyrkia og Iran, ble chartreux importert til Europa med handelsskip, fordi den ble verdsatt for pelsen, kjøttet og dets markerte ferdigheter som en god jeger, takket være at den frigjorde skip fra gnagere.

Det ser ikke ut til at disse kattene i perioden da chartreux ble brakt til Europa gjennom korstogene ble avlet opp for å velge rasen, men snarere for å bytte pels og kjøtt.

På begynnelsen av 1900-tallet flyttet den parisiske Léger-familien av helsemessige årsaker for å bo på den franske øya Belle-Ile-en-Mer utenfor Bretagne-kysten. De to søstrene Christine og Suzanne Léger som hadde gått på hagebruksskolen i Versailles la umiddelbart merke til at koloniene av grå katter som bodde der samsvarte med beskrivelsene av chartreux som de hadde studert, og derfor begynte de å velge ut og avle disse kattene. De var robuste og muskuløse mens de forble veldig elegante, pelsen deres var veldig ullen med en farge som varierte fra en vedvarende gråblå til en lysere blågrå, en rett nese, velplasserte ører, den mørkere gule fargen på øynene matchet jo skiferfargen på pelsen, gemyttmessig var de veldig søte.

Noen år senere mottok Léger-søstrene den første og andre «Skjønnhetsprisen» på utstillingen organisert av Cat Club de Paris med to av kattene deres: Fata og Mignonne de Guerveur. Deres katterinavn, Guerveur, var det bretonske navnet på øya. Den første chartreux-rasestandarden ble utarbeidet i 1939.

Den andre verdenskrigen reduserte rasen til svært få eksemplarer, derfor oppsto problemet med den høye innavlsgraden blant chartreux, det var nødvendig å introdusere nytt blod. Det ble derfor paret inn British Blue-katter som liknet mye på chartreux, og det ble skapt noen hybrider. Dette førte til en risiko for at rasen forsvant, og det ble innført en felles rasestandard for chartreux og British Blue.

I 1977, etter insistering fra Jean Simonnet og en gruppe oppdrettere som gjennomførte et utvalg så fri som mulig for hybridiseringer med andre raser, bestemte FIFe seg for å gjenopprette separate standarder for de to rasene.

I 1984, da chartreux-oppdretterne var blitt ganske mange, grunnla Jean Simonnet CCC (Club du Chat des Chartreux) i Frankrike.

For å skille en chartreux fra andre gråblå katter må vi ta hensyn til noen fysiske egenskaper ved denne rasen. Først og fremst til den blanke, rikelige, overdådige, tykke, ullaktige underullen, som når katten beveger seg forblir litt oppreist fra basen og danner bølger av en utelukkende ensartet gråblå farge fra tuppen til roten, uten noe hvitt hår. Deretter til den livlige fargen på øynene som bare kan være fra intens skinnende gul til mørk kobber, aldri grønn eller oransje og til deres store, uttrykksfulle og åpne form, ikke for avrundet, med det ytre hjørnet litt vendt oppover.

Videre er det lett å skille chartreux fra dets helt spesielle hode som er flatt mellom ørene og har form som en trapes, bred i bunnen og smal på toppen fordi kinnene, spesielt hos hannene, er meget godt utviklet. Den sterke haken som stikker ut i nedre del av snuten. Faktisk ser chartreux alltid ut til å smile! Nesen dens er bred og rett, og så vel som trædeputene må være skiferfarget. Vær også spesielt oppmerksom på ørene som skal være middels til store, bredere i bunnen, ikke for langt fra hverandre, satt høyt på hodet og gi katten et oppmerksomt uttrykk. Chartreux er en middels stor, harmonisk, proporsjonal og muskuløs katt med bredt åpent bryst og middels lang hale og gir et generelt inntrykk av en smidig, massiv, sterk og streng katt, aldri feit eller grov.

Chartreux har vært kjent siden sin opprinnelse for sin jaktnatur og for den sterke personligheten og intelligensen som kommer til uttrykk i en lojal og trofast sjel. Selv om den ikke lider av ensomhet, og gjerne gleder seg over sine egne rom, blir chartreux lett knyttet til sin menneskelige venn, og viser stor hengivenhet. Chartreux er en veldig balansert katt, den mjauer lite og mykt (selvfølgelig er hver chartreux unik og annerledes, akkurat som oss mennesker), den er en rolig ikke-aggressiv katt, neppe irritabel, den klarer seg godt med familien og med barn, den liker å leke, fordi den er aktiv og utadvendt. Chartreux forholder seg lett til andre kjæledyr, fordi den er en saktmodig og sosial katt.

Chartreux har en tendens til å knytte seg mer til ett bestemt medlem av familien som han velger, uavhengig i henhold til sin personlige smak, følger villig med eieren på en tur (selv i bånd) og følger ham rundt i huset, og følger nøye med på alt han gjør for å holde ham selskap. Faktisk kalles chartreux også «kattehund», fordi den er trofast og kjærlig til sitt menneske som den etablerer et spesielt bånd med, den tilpasser seg godt til leilighetslivet og blir en god følgesvenn selv for ensomme eller eldre mennesker, den setter også pris på muligheten til å gå ut i hagen og vandre rundt i friluft. Chartreux er en stolt katt, den vil bli respektert, og liker ikke spesielt å bli håndtert eller holdt. Det er den som etablerer lekeøyeblikket, eller kos, og klarer å gjøre det tydelig.