Historisk tilbakeblikk

Jeg hører ofte at folk nevner at NRR er gammeldags og tungrodd, at vi henger igjen i en del gamle tradisjoner. Jeg er faktisk enig i det på flere områder. Bare navnet vårt, Norske Rasekattklubbers Riksforbund, gjenspeiler en forgangen tid. Det har vært oppe til debatt flere ganger å endre navnet til et enklere og mer tidsriktig navn, men foreløpig har det ikke fått noe gjennomslag. ”Norsk katteforbund” kunne jo vært et godt forslag, og også sendt et signal om at vi omfatter mer enn bare rasekatter.

Samtidig som det er viktig å fornye seg, må vi også kjenne til historien og ta med oss de erfaringene vi har fått gjennom årene. I år er det 60 år siden NRR ble stiftet og samlet norske katteklubber under samme hatt. Det startet med tre kubber og økte jevnt og trutt med nye klubber spredt utover hele landet. Det har som oftest vært små grupper av venner og kjente som har startet opp en klubb, og gjerne med annonser i lokalpressen invitert til medlemsmøter og hobbyutstillinger, og slik økt interessen og antall medlemmer. Men det er gjennom de store internasjonale utstillingene vi har gjort kattesaken kjent, og også vervet nye medlemmer.

Vi har en god kultur for å hjelpe hverandre under utstillinger, en liten klubb får gjerne hjelp fra andre klubber for å arrangere og gjennomføre en utstilling, slik at vi kan glede oss over utstillinger over hele landet. Dette er en dugnadsånd og felles innstilling som fortsatt preger vårt miljø. Jeg vet at noen tenker at det er på tide med en ny organisering av NRR ved å oppløse klubbene og heller ha større arrangøravdelinger. Jeg tror ikke det er veien å gå, hele vår kultur er basert på de små klubbmiljøene og den historikken hver enkelt klubb har.

Vår tid er preget av en digital hverdag. Dette gir oss økte muligheter for kontakt på tvers av klubber og avstander. Vi kan nå flere med et bredt budskap, samtidig som vi også opplever at informasjonsmengden nå er så stor at folk har blitt mer selektive med hva de leser og oppfatter. Derfor må vi velge våre kanaler med omhu, og vårt budskap må være enkelt og lett oppfattelig.

I 1963, da NRR ble stiftet, var det ikke så stort fokus på kattehelse og genetisk kunnskap som grunnlag for avl og oppdrett. Det viktige var å ha en renraset katt som man kunne pare med en tilsvarende. Det var heller ikke den store variasjonen i raser og fargevarianter. Det var perser i ca 15 varianter, siameser i fire, manx, abyssiner, europé i åtte varianter, russian blue, chartreux, havanna og burmeser i to farger. Det var enklere å forholde seg til hva som var en rasekatt. I dag kan vi telle 50 godkjente raser i FIFe, en rekke av dem i et utall farge- og mønstervarianter. Valgmulighetene er enormt store.

Det er gjennom årene oppdaget en rekke arvelige sykdommer i ulike raser, og det er utviklet DNA-tester for å avsløre om katten kan være bærer. Det er mye å sette seg inn i for den som vil ha et seriøst og helsemessig godt oppdrett. I tillegg opplever vi en økt utbredelse av uregistrert avl der hensikten er å produsere for å tjene penger, uten at man tar hensyn til helse. Informasjon, opplæring og omdømmebygging vil bli en svært viktig oppgave for NRR framover.

Lisbeth Falling
redaktør
efogas@online.no