Katten – villdyr og husvenn

Dette er tittelen på den første boka om katter skrevet og utgitt i Norge i 1943 – under andre verdenskrig.

Tekst Lisbeth Falling

Boka ble gitt ut i en periode da det var knapphet på det meste, og ikke hva som helst kunne trykkes og utgis uten omfattende sensur.

Nettopp det er det interessante, boka er både en faktabok om katter, men også et slags protestskriv mot det som skjedde i verden og landet vårt. Boka skulle være en hyllest til friheten og det frie, ukuelige sinn.

Tilsynelatende ser boka ut som en håndbok om katter, med mye faktastoff om katteraser, organisert kattesport, om stell av katter, sykdommer, formering, sterilisering og om dyrevernlov og mye mer. Men i tillegg har den en del prosatekster om kattens rolle i menneskesamfunnet fra de eldste tider, om kattens vesen, belyst ved flere historier fra virkeligheten, fra litteratur- og kulturhistorie.

Som motsetning til kattens frihetselskende og ukuelige sinn stilte han opp det vesenet som lar seg eksersere og dressere til blind lydighet, nemlig hunden. Det skjulte budskap var: Vær som katten og ikke la deg kue under andres åk!

Boka har to forfattere, Kalle Lund som skrev faktakapitlene og Reidar Alving som skrev prosatekstene om kattens rolle hos menneskene. Men saken er at begge disse navnene er pseudonym for den virkelige forfatteren, som er Arnold Eskeland.

Ved NRRs 25-års jubileum i 1988 ga NRR ut denne boka på nytt i faksimileutgave i et opplag på 1500 bøker. Alle ble nummerert. Mitt eksemplar har nummer 1451. I denne utgaven fikk de også et nytt forord, en hilsen fra Arnold Eskeland som fortalte om tankene bak boka. Det må legges til at jeg også har originalutgaven som kom i 1943.

Boka er ganske innholdsrik, og beskriver alle kjente raser på den tiden satt opp i et slags standardskjema som absolutt likner vårt standardsystem i dag med beskrivelser av type, farge, hode, øyne, hale osv. Kattevariantene som er beskrevet er følgende: Europeisk korthårskatt bastant type, etiopisk katt (abyssiner), Russian Blue, siamesisk katt, mankatt, hvit angorakatt, svart angorakatt, blå angorakatt, chinchillafarget angorakatt, kremfarget angorakatt, rød angorakatt, rødmarmorert angorakatt, brunmarmorert angorakatt, sølvmarmorert angorakatt, røykfarget angorakatt, skilpadefarget angorakatt og blå-kremfarget angorakatt.

Også nye mulige kattevarianter og sjeldne typer omtales. Blant annet at det skulle finnes en hårløs kattetype i Mexico. Det neves chartreusekatten, British Blue, og den nye ”barmakatten” som har farge som siameserkatten og hårlag som en angorakatt. Den skulle ha vakt oppsikt på franske katteutstillinger i begynnelsen av 1930-årene.

Også skogkatt blir omtalt på følgende måte:

Her hjemme har vi et fortrinlig grunnlag for planmessig arbeid med foredling av en norsk rase: Den norske skogkatten. På den siste katteutstillingen i Oslo, før jul i 1938, var den representert ved noen få eksemplarer som fikk utstillingens utenlandske dommer, Knud Hansen, til å uttale seg sterkt rosende om rasen. En vakker nasjonal katt, som de særdeles gjerne vilde se på utstillinger i København, erklærte han. Og en slik uttalelse fra det hold veier adskillig for den som vet at dansk kattesport i senere år har erobret en framskutt plass i internasjonal konkurranse. Grunnlaget er altså tilstede, det gjelder bare å bygge systematisk videre – og da framfor alt å huske, hva den danske ekspert også understreket, at farger ikke må blandes planløst og for mye sammen, men at brun-grå, sølv-grå, ensfargede, sort-hvite, skilpaddefargede må holdes atskilt, hver for seg, som i all katteavl.

Omtale av stell og hold av katt er faktisk svært moderne til å være skrevet i 1943. Dette med at kattene ikke bør få formere seg fritt, og at man bør kontrollere katter ved å kastrere og sterilisere, og at folk må stelle godt med kattene når det gjelder fôring og ellers helsestell. Flere sykdommer som forkjølelse, influensa, diaré og diverse parasitter omtales med råd om hvordan helbrede det.

Det slås ned på uvettig behandling av katter som gikk for lut og kaldt vann. Eller at kattunger ble leketøy for menneskeunger. Det foreslås å innføre en katteskatt i likehet med hundeskatt, siden hundeskatten fikk bukt med mye av løshundproblemet.

Det reklameres for Norsk Rasekatt Klubb i Oslo som kunne gi opplysninger om hvor man kunne få kjøpt noen av de rasene som er nevnt i boka.

Historikken til den organiserte kattehobbyen nevnes ved at det hele startet i England med The National Cat Club i 1887 med deretter stiftelse av flere katteklubber som etter hvert ble organisert i The Governing Cuncil of Cat Fancy (GCCF). Forbundet som utformet standarder, autoriserte dommere og godkjente utstillingsarrangementer. Både Frankrike, Tyskland og USA hadde også kommet godt i gang med etablering av katteklubber og kattesport.

Også nordiske klubber omtales ved at danskene kom i gang med sin første klubb i 1931, og tre år senere ble den første norske klubben stiftet: Kattevennenes klubb. Fra starten var det meningen at denne klubben skulle jobbe både med dyrebeskyttelse og rasepleie. Det viste seg imidlertid at det var vanskelig å forene disse to retningene. Derfor ble Norsk Rasekatt Klubb (NORAK) stiftet i 1938 og samarbeidet med Dansk Racekatte-Klub. NORAK ble klubben som registrerte katter med stamtavler, og flere av klubbens medlemmer hadde kjøpt rasekatter fra andre land, slik at det på dette tidspunktet fantes en god stamme av norskfødte rasekatter.

Kattevennene Klubb fortsatte mer sitt arbeid med å ta seg av hjemløse katter og fremme interesse for godt kattehold. Det går klart fram av boka at begge klubbene eksisterte side ved side også i 1943. Krigsutbruddet la mange hindringer i veien for klubbenes virksomhet, særlig måtte utstillingsarbeidet innstilles.