Burmilla og Tiffanie

Burmilla og Tiffanie er søskenraser, korthår og langhår. Burmilla har vært godkjent i FIFe siden 1994. Tiffanie er ikke godkjent i FIFe, men finnes i andre organisasjoner som langhåret burmilla.

Tekst Lisbeth Falling

Burmilla er en menneskeskapt rase, framkommet etter kryssing mellom burmeser og chinchilla perser.

Starten på burmilla-oppdrettet skal ha oppstått ved en tilfeldighet. En chinchilla perserhannkatt og en lilla burmeser hunnkatt skal ved en feil ha paret seg i 1981 i England. Resultatet ble fire hunnkattunger. De hadde en type som liknet burmeseren, var sort shaded silver med kort, tettliggende pels. De var svært vakre og hadde et nydelig gemytt, og ble derfor starten på videreutviklingen av burmilla. Rasenavet ble satt sammen av de to grunnleggende rasenavnene, burmeser og chinchilla.

I 1983 ble burmillaen godkjent som egen rase i Storbritannia (GCCF) etter at oppdretterne hadde presentert en rasestandard og et avlsprogram, og i 1984 ble The Burmilla Cat Club (BCC) stiftet. Penny Bydlinski, tidligere generalsekretær i FIFe, fattet interesse for rasen og startet oppdrett. Katt fra hennes oppdrett ble i 1984 importert til Danmark av Birgit Nehammer, som er kjent som en av de som har stått for videreutvikling og spredning av rasen til flere land i Europa.

I 994 ble rasen godkjent i FIFe, og i 1999 kom den første burmillaen til Sverige, og den første som ble registrert i NRR var fra Birgit Nehammer, FD*Thamakan Silver Odile født 21.12.1992. Denne katten er registret med sitt første kull 6. april 1995, av Novilas (N) (Gro og Michael Marquard), som altså er det første kullet registrert i NRR. Det er også født kull under stamnavnet (N) Ubi Sunt (Eddie Emil Mørch), Shanholmen (Eva Minde) og (N) Sirena’s (Mona Tøndelstrand Størdal).

Burmilla er en middels stor katt, med middels lengde og har en avrundet brystkasse av middels bredde. Den har slanke ben og nette, ovale poter. Halen skal være fra middels til lang med avrundet tupp. Burmillaens hode skal ha lett avrundet topp, en profil med et svakt stop. Det er ikke ønskelig med en bump på nesen. Ørene skal være fra middels til store, brede ved basen og lett hellende forover i profil. De svakt skråstilte øynene skal være store og bredt plassert med den øvre øyenlinjen i en bue ned mot nesen og den nedre i en vid bue. Et iøynefallende trekk er den sorte eyelineren som omgir øynene.

Burmillaens temperament er mildt og vennlig. Den er som regel utadvendt og sosial.

Et særtrekk ved sølvvariantene er et skimmer som ligger over pelsen. Dette kommer av at hvert hårstrå er hvitt med farge ytterst på dekkhårene. Golden burmilla skal ha en varm gylden farge. Pelsen er kort, silkeaktig og tettliggende og underull gjør at pelsen får et lett løft. Alle burmillaer er shell eller shaded.

På utstillinger konkurrerer burmillaene i to grupper. Gruppe 1 er uten det røde anlegget, gruppe 2 er med, dvs. rød, creme og alle skilpadder. Den største forskjellen bortsett fra fargen, er at i gruppe 1 skal øyenfargen være grønn, mens den i gruppe 2 tillates å være grønn eller gul. I gruppe 2 er ikke eyelineren like markert som i gruppe 1.

Til å begynne med ble alle burmillaer registrert som sortshaded, men fra 01.01.2009 ble burmeser-shaded godkjent (altså brun-shaded). På FIFe’s generalforsamling i 2011 ble også golden burmilla godkjent. Disse skal konkurrere i de samme gruppene som sølvkattene.

Burmilla finnes i følgende EMS-koder:

BML n/a/b/c/o/p s/y 11/12
BML n/a/b/c/o/p s/y 11/12 31
BML d/e/f/g/h/j/q/r s/y 11/12
BML d/e/f/g/h/j/q/r s/y 11/12 31

Siden utgangspunktet for burmilla var en langhåret chinchilla perser, så har selvsagt det recessive langhårsgenet vært tilstede i burmilla-linjene. Denne varianten ble etter hvert rendyrket og er nå godkjent i flere forbund som CFA, ACFA, TICA, WCF og i australske forbund. Rasen går for det meste under navnet burmilla langhår.

Kilde: Eva Mindes artikkel i Aristokatt nr. 2 – 2020