Dommerassistent og burløst panel

Fra man startet med utstillinger har man hatt en eller annen form for assistenter. Går man tilbake til 1970-tallet så satt dommerne i egne rom og hver dommer hadde to assistenter.

Tekst Aksel Knutsen foto Lisbeth Falling

Assistentene gikk til burene og hentet kattene og satt dem tilbake når dommeren var ferdig. Det var ikke tillatt for eierne å bære frem egne katter. På denne tiden fikk assistenten ikke lov til å snakke til dommeren. Og dommerne sa ingenting under bedømmelsene.

Det ble delt ut ett certifikat på to dager og man måtte være der begge dager uansett om det gikk bra eller ikke. Assistentene jobbet gratis, og ifølge kilder fikk de knapt matservering. Dommerne skulle ikke vite hvem som var eier til katten, og det å vise sin egen katt kunne medføre utestengning. Eierne fikk heller ikke være i samme rom som bedømmelsene skjedde. 

Gjennom årene har dette utviklet seg, og mot slutten av 1970-tallet begynte noen dommere å snakke når de dømte. De brukte bedømmelsene som en undervisningsarena for å motivere assistenter til å bli dommere i fremtiden. I Norge var Karina Bjuran og Janka Lund to av dem som var tidlig ute med å ønske å prate om kattene og var i sin tid banebrytende i så måte. Svenske Gunn Berg Petterson er et annet navn som kommer opp som en som var tidlig ute med å prate høyt om kattene under bedømmelse. Dette var nok starten på det vi kjenner igjen fra utstillinger i dag. 

Når man skal gå assistent begynner arbeidsdagen før dommerne kommer til utstillingen. Man skal forberede og planlegge dagen så den går så smidig som mulig. Før dommeren kommer til sin anviste plass skal man  sjekke listene og ha kontroll på katter som er absent (ikke møtt opp). Man skal rengjøre dommerbordet og burene så de er klare.  Om man ikke får utdelt nummerlapper skal man skrive disse og sette dem på burene så utstillerne vet hvem man begynner med. Det er ofte en hektisk dag som ikke er slutt før siste panelet er over. Det er stadig diskusjoner rundt hva vi kan gjøre for at utstillingene kan slutte tidligere på kvelden. En ting som tar mye tid er å vente på katter som ikke kommer tidsnok til sin bedømmelse. En av tingene som er relativt nytt i Norge, men som har vært gjennomført noen ganger nå med stor suksess er burløst panel.

Når man går assistent skal man hele tiden ligge litt foran dommeren for å unngå dødtid. Man må sørge for at dommeren hele tiden har ventende katter i burene bak som er klare til å vise seg frem. Arbeidsdagen varierer mye i forhold til hvilken dommer man jobber for den dagen. Man har ansvaret for å vaske dommerbordet og dommerburene mellom hver katt. Dette er en viktig oppgave for å redusere smitterisikoen. Man har også ansvaret for at dommersedlene og papirene fra dommeren kommer inn til sekretariatet. I Norge er vi ofte en assistent per dommer, og eierne kommer opp med kattene selv. Dette sparer oss for mye jobb, men man må allikevel sørge for at dommeren hele tiden har katter å jobbe med. Om man jobber strukturert og setter opp lapper på burene tidlig er det lettere for utstillerne å følge med. 

Det er viktig at man er profesjonell og ikke forstyrrer dommeren i sin jobb. Det er ikke lov å diskutere katt og standard med dommeren uansett om man anser at de gjør rett eller galt. En assistent skal holde seg i bakgrunnen og sørge for at dommeren sin jobb går så smidig som mulig. I løpet av en dag skal man vise ulike raser, og det er viktig at man viser de så bra som mulig. Jeg har alltid mottoet at alle katter skal vises som om de er verdens vakreste. Uansett hvor bra de er i forhold til standard eller om eier har vært uheldig med pelsstell så skal vi vise dem maksimalt. Alt skal selvfølgelig gjøres i forhold til hva katten selv aksepterer.

At katten får en bra opplevelse er viktigst. I dag har vi så høy kvalitet på de beste kattene at assistentens innsats kan være avgjørende for resultatet. Vi har mange erfarne assistenter, men nye er også hjertelig velkommen. Det er assistentledere som kan hjelpe underveis og som man kan spørre om man er usikker på hvordan man viser en rase best. 

Jeg er litt usikker på hvem som først kom på ideen, men vi har fått den hit via Finland, som har hatt burløse panel en stund, og er svært fornøyde med det. Vi hadde hørt at Ishavskatten hadde gjort det som første klubb i Norge der en finsk ildsjel; Riika Turpeinen, var på plass og sto ansvarlig for gjennomføringen.

Vi tok kontakt med Riika som er en erfaren assistentleder i Finland, og fikk også muligheten å jobbe for henne på Scandinavian Winner Show (SWS) i Finland. Når vi så hvordan hun gjennomførte dette, og hvor mange fordeler det ga utover det med spart tid, ble vi mer frelst enn noen gang. Rebekka Løkke og jeg tok kontakt med de klubber som vi skulle være assistentledere for for å høre om vi fikk lov.

Som vanlig når man skal prøve noe nytt er det litt motstand for å prøve nye ting, de første som lot oss få lov var NORAK. Vi lagde et detaljert skriv vi gikk ut med i forkant og informerte via internett. Vi informerte om burløse panel på høytaleren mange ganger i løpet av dagen og delte ut lapper til de nominerte (NOM) kattene om hvordan dette fungerte. Og gleden var stor når vi så hvor utrolig smidig dette gikk. Alle kattene kom tidsnok frem, og ikke en katt gikk glipp av panelet.

For de som ikke har vært med på burløst panel før så innebærer det at katten ikke blir satt i ventebur før panelet for sin kategori starter, men at kattene kommer opp fortløpende. Det finns en avskilt sone der assistentene står og venter på den katten de skal vise. Der får katten stå og vente på panelet sammen med assistenten, mens eieren har mulighet til å stå der sammen med dem.

Om rekkefølgen i panelet er fertil hann, fertil hunn, kastrathann for eksempel, så vil assistentene som skal ha fertile hanner stå klare i en ventesone og ta katten rett på bordet. Når fertile hanner går frem til panelet skal fertile hunner avleveres i samme ventesone der assistentene står og venter. Når hunnkattene går frem avleveres kastrathanner, osv, osv.  Når fertile hanner er ferdige står neste gruppe assistenter klare til å gå frem med fertile hunnkatter. Dette innebærer at eierne må være våkne og avlevere katten når den skal. 

• Kattene slipper å sitte i bur og stresse seg opp da de kommer direkte fra eget bur frem på bordet
• Eieren avleverer personlig til assistenten og kan fortelle og vise hvordan de ønsker at sin katt blir vist frem best
• Det går fortere, fordi vi slipper pausene mellom kategoriene for å vaske bur og få frem katter
• Eieren kan finpusse på pelsen helt frem til katten skal frem om ønskelig
• Assistentleder deler ut lapper på forhånd, så man unngår diskusjonen om hvilken assistent som skal ha hvilken katt.

For å klare å gjennomføre et burløst panel må det være minst dobbelt så mange assistenter som den kategorien med flest dommere. Så om kat 2 har seks dommere, må det være 12 assistenter. Dette fordi assistentene bærer i annethvert panel og skal ikke bære i de to påfølgende. Har du fertil hann, har du kastrathann og 7-10 mnd. Har du fertil hunn har du kastrathunn og 4-7 mnd. Det bør også være to stykker som kan hjelpe til med å vaske bord. En assistentleder bør ha ansvar for å skrive nummerlapper for kattene i panel og dele dem ut, og en bør ha ansvar for at riktig katter er på plass til enhver tid.

Det beste er at assistentleder deler ut bunker med lapper til assistentene før en kategori starter med de kattene de skal ha. På denne måten vil man også ta bort muligheten for å ønske assistent, fordi man får utdelt lapper uten å vite hva som finns i bunkene.

Om noen ønsker råd eller har tanker rundt burløst panel er de hjertelig velkommen til å ta kontakt med Rebekka Løkke eller Aksel Knutsen. Vi håper at burløst panel har kommet for å bli og blir å se mye i fremtiden!

Denne artikkelen ble skrevet i 2016, og det viste seg at burløst panel ble en stor suksesssom som fortsatt brukes på de fleste utstillingene i Norge.