Korat – den blå korthårskatten fra Thailand

Koraten er opprinnelig en naturkatt som av thailenderne dyrkes som en lykkekatt. At det var en nordmann og Norge som skulle få rasen godkjent i FIFe, er i seg selv et lite eventyr.

Tekst Lisbeth Falling

Koratens egenskaper, farger og utseende er et resultat av naturlig utvelgelse gjennom flere hundre år. Det finnes beskrivelser av den i eldre skrifter og dikt som forteller mye om dens tidligere historie.

Koraten kom til Norge i 1974, importert av Elfi Kleive, som hadde bodd flere år i Thailand, og som selvsagt ville ha med seg kattene sin hjem til Norge. Hun undersøkte på forhånd hvordan hun skulle gå fram med henblikk på å få rasen godkjent. Hun tok først kontakt med det tyske katteforbundet, men fikk ganske negativt svar: Hvis kattene ikke hadde en godkjent FIFe-stamtavle, burde hun la dem bli igjen i Thailand og heller skaffe seg en annen rase med stamtavle. Heldigvis hadde hun etter hvert fått kontakt med det norske forbundet, NRR, som ga henne et mer oppløftende svar. Selv om rasen ikke var godkjent i FIFe, så skulle NRR se hvordan de kunne hjelpe til med eventuell godkjenning. Det var Eva Minde som den gang satt som sekretær i NRR og ga Elfi Kleive dette positive svaret.

Elfi kom og ble aktiv på utstillinger, stilte sine vakre blå katter i konkurranse med hverandre. De ble kun internt nummerert, men fikk selvsagt utfyllende bedømmelser og ble vist fram. Dommerne fikk sakte, men sikkert lære seg standarden, som bygde på amerikanske forbunds godkjenninger. Jeg husker godt Elfi og koratene fra denne tiden. Vi som stilte andre raser fikk også lære om dem, og beundret de vakre kattene, og Elfis pågangsmot.

I 1980 ble koraten godkjent i FIFe med CAC- og CACIB-status. I 1981 ble koratens godkjenning stadfestet med fargenummer 24 (dette var før EMS-kodene var innført, og FIFe fulgte da GCCFs rasesystem). Etter hvert fikk også Norge gjennomslag for at novisklassen skulle stenges for korat. Og på FIFes generalforsamling i 2000 ble det vedtatt at korat kun kan være blå, også etter forslag fra Norge.

Elfi Kleive berømmer Norge og NRR for innsatsen i FIFe for koraten. Men vi vil også berømme Elfi Kleive for innsatsen. Hadde det ikke vært for hennes ukuelige innsats og kunnskaper om rasen ville nok ikke rasen vært godkjent, eller blitt så godt ivaretatt. Hun måtte jobbe iherdig for å opplyse dommerne om rasens standard og kvaliteter, og i 1990 lagde hun et omfattende kompendium og holdt foredrag om rasen på et dommerseminar for FIFe-dommere i Borås.

Fra Carl Lund har Aristokatt fått kopi av kompendiet som ble utarbeidet til Borås-seminaret. Hans mor, Monica Lund, var en god venn av Elfi Kleive og en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å fremme koraten. Hun og mannen, Carl Otto Lund, hadde selv oppdrett av korat under stamnavet Dongalas. Et stamnavn som Carl Lund nå har overtatt, og har selv til hensikt å starte oppdrett med korat.

Etter hvert kom det til noen flere oppdrettere og eiere av korat, men rasen har aldri hatt stor oppslutning, men de som startet med rasen ble trofaste og har absolutt bemerket seg utstillingsmessig. I 1978 ble Norsk Korat Ring startet. Denne ringen er nok ikke aktiv lenger, men dagens oppdrettere jobber med å gjenopplive den.

Jon Arne Didriksen med stamnavnet (N) Jona’s har hatt mange flotte utstillingsvinnere opp gjennom. Han fikk allerede i 1982 sine første korater, to katter som skulle omplasseres. Det var en hunn og en hann. Hunnkatten var for øvrig datter av den første koraten som kom til Norge.

De mest aktive koratoppdretterne nå ser ut til å være Aase Aadnesen med stamnavnet NO*Makalaus, og Marie Mo med NO* Mo Paws. Aase Aadnesen forteller at det er flere som har skaffet seg avlskatter og planlegger å starte opp med oppdrett. Denne fantastiske rasen fortjener å bli tatt vare på og videreført fra pionerene som satte det hele i gang. Aristokatt ønsker lykke til!

Så anbefales det å lese den andre artikkelen vi publiserer i dette nummeret, en artikkel som første gang ble publisert i Norge i 1977, og som står seg like godt den dag i dag. Det handler om en naturrase som ikke har vært endret på i vesentlig grad av mennesker, og som har bevart sine egenskaper og utseende slik thailenderne alltid har elsket den. Og det er spesielt og morsomt at det måtte en norsk kvinne til for å få rasen godkjent som internasjonal rasekatt!

Kilder: KATTEN VÅR, desember 1977, intervju med Elfi Kleive. Aristokatt nr. 3 – 2000, artikkel av Elfi Kleive. Aristokatt nr. 2 – 2008, intervju med Jon Arne Didriksen. FIFe’s jubileumsbok fra 1999. Kompendium fra FIFe’s dommerseminar i Borås 1990. Informasjon fra Carl Lund. Informasjon fra Aase Aadnesen.