Lilla og blå burmeser

Min første burmeser kom i 1991, og stamnavnet ble registeret i 1994. Jeg hadde opphold i oppdrettet mellom 2007 og 2022, da det kom en ny hunnkatt.

Tekst og foto Nina Øen – av Sahrlin (N)

Min første burmeser kjøpte jeg allerede i 1991 av Grethe Dillon – en lilla burmeser-jente som het Tornerose av Pusulf (N). Jeg brukte alle stipend-pengene mine for det kommende halvåret, men var verdens lykkeligste burmeser-eier. En livslang kjærlighet til denne vidunderlige rasen var dermed et faktum.

Jeg startet etterhvert med utstilling, og i 1994 fikk jeg registrert stamnavnet mitt – av Sahrlin (N). Var svært aktiv med utstilling, og et lite og personlig oppdrett fram til 2007, da jeg og kattene flyttet til Australia. Etter dette har jeg bare hatt kastrater og kastrerte hannkatter, små barn og alt for liten tid – og utstilling og oppdrett ble satt på hold. Men sommeren 2022 kjøpte jeg meg endelig en nydelig lilla hunnkatt som, for meg, har en superspennende stamtavle – og vil bli grunnlaget for mitt videre oppdrett. 

Hennes stamtavle er veldig interessant – her finnes en outcross med en burmeser fra Thailand, Areerat Mod Daeng, en av de få outcrossene fra burmeserens opprinnelsesland som er gjort siden Wang Mau i 1930, og har derfor en stamtavle jeg mener må forvaltes med omhu. Det finnes en artikkel på engelsk om Areerat Mod Daeng på nettet:  http://messybeast.com/burmese-mod-daeng.htm

I mai i år var Aiiwha til paring hos SE*Pendas Gary, BUR a, i Stockholm, og resultatet ble 4 flotte, store gutter – 2 lilla og 2 blå. Dessverre kommer ingen av disse guttene til å gå videre i avl, men blir nok å se på utstilling fremover!

Burmeser-miljø i Norge er ikke så stort, og det er heller ikke mange burmesere å se på utstilling. Burmeseren blir nok aldri en veldig populær rase i Norge, og det er egentlig helt greit. Men det hadde vært gøy om noen flere kunne få gleden av denne supersosiale og intelligente silkemyke «panteren».