Reiseskildring

Hei alle dere som IKKE fikk være med på WWS i år! Jeg skulle egentlig ikke heller, men så ble det en ledig seng på et hotellrom. Og jeg vet ikke om jeg har råd å dra et annet år – eller får mulighet – så jeg hoppet på turfølget fra Bergen!

Tekst og foto Frøydis Husøy

Det ble litt av en tur! Det er en opplevelse man ikke glemmer! Jeg beskrev den på Facebook underveis – og her er min reiseskildring: 

Amatør som jeg er på sånn reising alene, og som skal til det store utland i morgen, så klarer jeg å reise fra passet mitt på Harøya. Dette oppdager jeg når Silje skal kjøre meg til flyplassen fra Ålesund. Pass må man faktisk ha. Det tar altså 1,5 timer å kjøre fra Harøya til Vigra. Så nå er Odd på veg fra Harøya med pass, Silje på veg mot Odd for så å kjøre det hit til Vigra, og imens har jeg booket om flybillett og overnattingsplass i Bergen fra ei venninne til ei anna som også fiksa ny skyss fra flyplassen til henne – av sin bror… For en amatør jeg er, bra jeg har gode venner, og snill familie.

Etter en lengre ventetid på Vigra, hvor jeg til stadighet måtte riste på mitt noe blonde hode, og takke gode makter for snille venner og familie for at ting nok en gang gikk bra, så gikk turen til Flesland turbulentfritt. Her ble jeg hentet av en «prins» i sort bil og kunne lukke øynene 4 timer hos Katrine Lie Strandos. Nå er vi etter noe om-ut-ned og igjen pakking klar for innsjekk. Kl. er 04.44. Og snart blir det kaffe (passet ligger i lomma).

Som noen gode venner sier: kl. er over lunsj en plass. Vi gjør som de lokale kvinner over 40, og drikker gin. Sjåføren er edru da. Kattene er stille, sikkert like slitne som oss, men de har ikke samme tilgang på stimuli eller samtalepartnere. Vi savner kun karaoke – men det gjør sikkert ikke sjåføren.

Grensa nærmer seg, og vi er glade vi tross alt kom oss helskinnet ut fra flyplassen som er DIGER! Vi såg minst 3 stk. som bodde på flyplassen. Hva gjør man ellers der i crocs uten sokker, pyjamasbukse, sjampo i lomma og kaffe i hånda? Mye rart i det store utland.

Så fant vi hotell, vi fant flere flotte nordmenn, vi fant pariserloff, ost og skinke, vi fant fler og spennende tema å snakke om, men fant ikke plass til alle på restaurant. Men vi fikk hilst på alle kråkene på Europaparlamentet, vi fant «bioburger» med plass til alle, og vi fant enda flere kjekke kattefolk fra andre land!

Nå fant jeg til slutt dusjen og senga. Jeg har lokalisert gymrommet, og invitert til tabata i morgen tidlig, men det var liten entusiasme for det. Får prøve med en OL-floke før frokost.

Der gledes til mer sightseeing i morgen!

Frokost på hotell, DET er slitsomt det. Først må man velge plass å sitte.  Heldigvis kom noen før oss, så da var det bare å velge side på bordet.

Så var det brød: Lyst eller grovt brød? Eller kringle? Eller rista loff? Skinke eller en av de 4 ostene, eller grønnsaker eller alt? Eller full engelsk frokost m eggerøre, bacon, pølse og grønsaker? Eller skal man gå for en sunnere alternativ? Havregryn eller crusli? Med frukt, eller ett av de 14 syltetøysortene? Eller hva med pannekaker? Og honning eller sirup? Eller belgiske vafler? Skal man gå «french» å ta en croissant og en liter te i skål?  Og så var det drikke. Juice? Te? Kaffe? Melk fant jeg ikke…

Nå sitter jeg her og er nesten sliten. Men mett og klar for dagen. Pst: det var INGEN andre enn meg som møtte på tabata – så da ble det bare litt oppløsning på rygg og hofte – så jeg er klar for å jakte på troll i Strasbourg. Eller var det neglelakk?

Altså, for en flott by! Å gå her å «scrolle» i gatene i timevis, nyte godt selskap og gode pit-stops, var heelt uproblematisk. Tjente masse euro på å kjøpe klær man egentlig ikke trenger til litt mindre penger enn hjemme, og å oppleve å ta klærne til en automatisk betalingskasse å betale for første gang var ikke verst!

Gamlebyen var et eventyr, og så sjokkert som jeg ble over julebutikken – at det går an! Det advares mot allergifremkallende bilder dersom du ikke ELSKER julepynt. Dersom du liker katedraler og gamle skeive hus, så kan du kose deg litt! Og så fant jeg verdens søøøteste sykkel! Katter fant jeg skuffende lite av, men neglelakk er i det minste på plass!

I dag hylte kroppen etter noe litt mer normalt, men jeg klarte å putte grapefrukt nedi der, så litt unormalt ble det.

Kattebuksa kom på, det gjør den kun på utstilling og har vært årets «vektkontroll» siden jeg fikk den av Astrid Sandøy en gang på 2000 tallet. Litt stolt av at den fortsatt passer for å si det sånn! Den hang på et stativ i Syden, er av merket DG, har mistet all bling – heldigvis. Den er i ferd med å bli litt hullete og slitt, men det er vel et godt tegn?

Nå braker det snart løs her nede i det store utland. Det gledes til en normal dag blant kattegale på FIFe World Show 2023 France. Heia heia Norge!

Jeg hadde vel en anelse, men akkurat hva jeg gikk til det visste jeg (heldigvis) ikke. Altså – snakker om godtebutikk! Alle former og farger og størrelser du kan tenke deg! Harde, myke, sånn midt imellom, eller spesialdesignet. Illeluktende, lavendel-luktende, skinn, papp eller keramikk. Alt er å finne på «pussy marked for proffs». Her var det noe for enhver smak. Av katteleker og senger og klorestativ altså. Og folk – vi anser jo oss selv for normale denne helga – men at vi finnes i så mange utgaver av normalt – det var en ny høydare! Her var det stor variasjon, for å si det mildt! Felles er heldigvis det viktigste, vi simpelthen ELSKER katter. Heldigvis ikke alle elsker samme rase like høyt, for da hadde det vært gruuuuusomt spennende. Og lite variasjon! Her er jo bare utrolig mange flotte katteraser!

Dette har vært en fantastisk opplevelse, og en dag så skal jeg ha en egen katt med på å kjempe om NOM. Enn så lenge så gleder jeg meg over alle de norske som er nominert til finalen i morgen, og ekstra glede over min kjære Hilde Bjørkmann sin Zelda, som er oppdrettet av en annen venninne, Eva Dahl Eide Og lille Ghost til Sofia Leonsen. Og May Berg med musen sin og Frida Kristine Berg med herligheten sin! Og alle de andre Norske!

Barnebarnet mitt, Ziggy, som Hilde har avlet, ble nr. 2, og det fortjener han ikke. Men vi skal ta den neste år! Han er den fineste hvite jeg vet om!

Nå er det snart middag, og jeg er som vanlig ikke sulten etter en dag med denne gjengen. De er utrolig flinke på å være på tur! I morgen skal vi være litt gale, og kle oss som vikinger og heie frem våre nasjonal(s)katter! Heia Norge!

Hva spiste Vikingene til frokost? Det var neppe croissant med kaffe… Det var vel mer øl og pølse, og brød. Tror jeg står over øl, og går for juice og masse kaffe! Snart skal Vikingtoget gå til kamp om World Winner-titler, og vi har totalt hele 13 norske katter som skal frem med sine beste sider, i de forskjellige klassene.

For dere som ikke er så bevandret i kattesporten så var de innledende rundene i går, både 8 dels, kvart og semifinale på en måte. («Vår» Zelda som eksempel var best av totalt 19 hokatter i sin kategori hos ene dommeren.)

I dag er det finalen, og dommere har nominert sine beste katter i de kategorier de har dømt.

Så da blir det de beste av de beste mot hverandre på scenen. Kattene må da stelles etter alle kunstens regler, leveres til en assistent som bærer den frem på podiet. Her skal så alle dommerne vurdere hverandres katter og så bestemme seg for om noen av de andre sine nominerte er bedre enn den de nominerte. Og så blir det noen nerveprirrende minutter før vinneren annonseres og vi kan juble over en Norsk World Winner 2023 (eller 13). Heia Norge!

Om noen lurer, så er det World Winner show i NORGE neste år! https://www.fifeworldshow2024.no/

Men i år var det altså her i Frankrike. Vi labbet rundt i vikingdrakt og hjelm hele dagen, og folk kom og lurte på om de kunne ta bilde av oss! Man kler seg da ikke sånn om man ikke vil bli tatt bilde av! Vi ble tatt så mye bilde av at vi til slutt fikk gratis øl, og jeg fikk også tigget til meg eplekake til bare to kattepenger istedenfor tre…

Og jeg møtte Napoleon! Og flotte maia-indianere elns og orange menn og damer. Blant annet… Hele showet er mer som et grand-prix, men uten masse sånn-passe-dårlig-og-lik-musikk. Og uten så lange avstemningsrunder! Her har Grand prix litt å lære asså.

Kattefolk fra hele verden fikk være normale i kattekostymer og andre kostymer hele dagen, praten gikk høyt og lenge om alt – og da mener jeg ALT som har med katt og oppdrett å gjøre. Eller ikke har noe med katt å gjøre. You had to be there… Jeg synes egentlig alle burde vært med på sånn kattenormalskap en gang i livet! Det er rett befriende!

Finalene var tøffe, og det ble ikke WW-tittel på Zelda dessverre, men hun fikk da en stemme! Og det var det 5 katter av de 9 som fikk. Den som vant fikk 3. Så det var nesten! Norge fikk to verdensvinnere, og det var stor stas altså! Ekstra glad på «lillevennen» Sofia Leonsen sin vegne! Gratulerer! Da ble alle Vikingene hoppende-glade! Og alle andre tok enda mer bilder av oss.

Sa jeg forresten at neste år er det Norge sin tur til å arrangere verdensutsitllingen?

https://www.fifeworldshow2024.no/ Det er bare å krysse av i kalenderen! Heia Norge!

Dagen derpå, på alle vis. Selv om noen også i dag var klare for shopping, så var nok de fleste mer klar for å dra hjem. Meg og Ingebjørg Lie Strandos tuslet oss en tur i nabolaget og tjente masse penger på vår utrolig sterke viljestyrke og moralske standhaftighet ved å gå inn på «partisseri» og ut igjen – uten å kjøpe en eneste liten terte. Det kan ha noe med at vi også – eller ihvertfall jeg – er sunnmøring, og spiste mitt siste gratismåltid på en stund, nemlig hotellfrokost, (og var stappmette). Hotellfrokost er jo slett ikke egentlig gratis, men ihvertfall inkludert.

Matmessig har jeg ikke vært imponert, men det er jo greit å kjenne på hva andre land mener er god mat. For da blir jo vår mat, som vi lager hjemme, rene gourmet-maten. Bortsett fra terter og Canalone og sånne greier, som jeg slett ikke klarer å lage selv da, men det har jeg jo heller ikke smakt så mye av ettersom jeg tjener penger på ikke å kjøpe dem. Nystekte sveler er uansett det beste jeg får.

Nå skal vi snart pakke alt og alle inn i en buss og kjøre til Tyskland. Shopper vi mer nå så må det bæres inn på flyet i kveld. Passet er med!

Norge! Her kommer vi tilbake!

Det må være 5 kilo tyngre totalvekt på meg og koffert, minst. Hodet tror jeg må være 1/2 kilo tyngre av alle inntrykk og uttrykk. Språkkunnskaper er konstatert fremdeles mye bedre før de kommer ut av munnen.

– Skal du på tur – reis med erfarne turfolk. Da blir alt mye lettere.

– Måltid er ofte oppskrytt, du kommer utrolig langt med ost, skinke og brød.

– Ikke alle har fått drømmejobben, men de burde muligens velge et annet yrke enn serviceyrket å være sure i for det likevel. De skaper liksom så dårlig stemning, men så kan vi jo flire av dem etterpå.

Nå sitter jeg og venter på fly til Ålesund. Meg og vaskebilen uten sjåfør er våkne. Han som ligger borte på benken der – ser på mobil og snorker samtidig, er ikke våken. Multitasking sikkert.

Noen andre diskuterer noe på et språk som aldri har kommet ut av min munn, så det kan godt være de diskuterer været. Mobilen sluker strøm, og i dagens samfunn er jo det nesten som å spille rulett! Avhengighet kommer i mange former, men jeg er sikker på at 80% av verden har denne avhengigheten. Meg inkludert. Heldigvis har stolen min en stikkontakt. Ledningen min er derimot full av bitemerker og fungerer dårlig. Men jeg har god tid. Takk for denne gang Du store Utland! I’ll be back.