Kattens natur

Katten er et fantastisk dyr. Den er verdens mest hengivne kjæledyr, den er svært intelligent, og den kan på et øyeblikk forvandle seg til et skremmende rovdyr.

Tekst Lisbeth Falling

Det er mange som oppfatter katten som feminin, og hunden som maskulin. Går vi langt nok tilbake i historien, til da menneskene levde som samlere og jegere, kan vi godt se for oss mannen som drar på jakt sammen med hunden, mens kvinnen sysler ved boplassen med selskap av katten som enten sover ved bålet, eller jakter på smågnagere som prøver å spise av forrådet.

Disse fantastiske motsetningene hos katten er det som gjør den så tiltrekkende. Den hengivne, malende, beroligende katten som føles så hyggelig å ha rundt seg, til den tøffe jegeren som godt kan plage sitt bytte i timevis før den fortærer det.

Katten elsker varmen og omsorgen den får hos menneskene, men den hater stengte dører og trengsel. Den vil ha sin frihet til å gjøre hva den lyster. Hvem har vel ikke opplevd katten som maser ved døren eller vinduet. Den vil gjerne ut. Så setter du opp vinduet, og hvor setter så katten seg? Jo, i vinduskarmen for å se ut og trekke inn frisk luft, mens den hele tiden har valget, og kan hoppe inn i varmen igjen for å kose seg.

Men forstår vi egentlig kattens natur godt nok? Mye er sagt og skrevet om katters væremåte og natur. Mange har brukt år av sine liv på å studere katters atferd. Det er like mange meninger om hvordan katten egentlig er, og hvordan den bør ha det, som det finnes katteeiere.

Spesielt kan diskusjonen gå høyt om hvor bra eller dårlig det er å la kattene få gå fritt ute. Spør du katten, vil den selvsagt svare at den vil gå akkurat hvor den vil. Men det er klart at for oss utstillere og oppdrettere av katter så handler det jo om å beskytte kattene våre mot alle mulige tenkelige farer. Kattene våre representerer store verdier både i penger og genmateriale, og redselen for å miste noen av kattene kan noen ganger overskygge fornuften.

De fleste seriøse oppdrettere med mange katter, skaffer seg gjerne en utegård der kattene kan være trygge mens de får være ute og lufte seg. Men ikke alle har råd til dette, eller har muligheten til å bygge noe slikt. De som bor i leiligheter med kattene sine har ikke så mange muligheter. Noen tar sjansen på at katten kan være litt på verandaen, og eventuelt bygger beskyttelsesgjerder slik at katten ikke skal falle ned.

Mange katteeiere som bor slik at de ikke har muligheten til å la katten få være ute, har med hell tatt katten med seg på ferie både i campingvogn og på hytte. Det som er så flott er at katten er så tilpasningsdyktig. Katter som aldri har vært ute, koser seg likevel i sin innendørstilværelse, og har det kjempeflott. Det er slett ikke dyreplageri slik enkelte kan finne på å hevde.

Det som imidlertid kan være dyreplageri er at man skaffer seg alt for mange katter som må bo alt for tett på hverandre, uten mulighet til å finne seg et fristed. Det liker kattene svært dårlig. Da kan de bli motløse og syke og vantrives. Katten er både en individualist og liker godt selskap av andre katter, vel og merke hvis de liker akkurat den katten. Noen katter hater hverandre hele livet.

Du velger selv om katten din skal bli en utekatt eller en innekatt. Dersom du holder katten din mye inne det første leveåret vil den trives best inne, lar du den få være mye ute fra den er liten vil den trives best ute.

Dersom du velger å la din katt få gå ute, må du sørge for å kontrollere dens fertilitet. Det er uansvarlig, utilgivelig og helt unødvendig å la fertile katter gå ute og pare seg fritt. Som kjent vil ukastrerte hanner markere for å holde andre hanner unna. Dette er svært sjenerende for naboer.

Hunnkatter vil få uønskede kattunger som igjen blir vanskelig for eieren å plassere i nye hjem. Det at noen fortsatt sverger til at hannkatter skal få gå fritt ute og pare seg er dessverre det som gir katter og kattehold dårlig rykte.

Kattene har sitt eget sosiale språk seg imellom og har behov for et revir. Katter som deler bolig, har et system for hvordan de skal omgås hverandre. Dersom du har tre katter vil du oppdage at de bruker ulke deler av hjemmet på hver sin måte. De finner hver sin yndlingsplass, og finner hver sin måte å bevege seg rundt i huset på. De har så og si sine egne stier, som de andre ikke får tråkke i.

Det samme foregår utendørs. Katter som er naboer omgås hverandre uten å tråkke for mye i hverandres revir. Kommer det en fremmed katt som ikke vet om en annens revir vil det oppstå problemer. Da kan man oppleve to katter som står og skriker til hverandre med strittende pelser. Det handler om å skrike høyest og virke størst. Som regel skjer det ikke stort mer. Når katter flyr på hverandre og slåss skikkelig, handler det som regel om kampen om en hunnkatt.

Både hunnkatter og hannkatter har behov for revir, også kastrerte katter har dette. Det kan være svært spennende å følge med på hvordan kattene omgås hverandre. Du vil fort finne ut at de har et avansert system for hvordan de omgås.

Jeg har hatt katter hele mitt liv og slutter aldri å undre meg over deres fascinerende væremåte, ikke minst deres hengivenhet mot sin eier. Det er utrolig mye lidenskap mellom katt og menneske. Jeg er sikker på at det er mange katteeiere som kanskje elsker katten sin høyere enn noe menneske, og er du glad i en katt er du jo aldri ensom.