Sphynx

Sphynx er en hårløs katterase som sies å være en sunn og helsemessig sterk katt. Den har et forholdsvis dramatisk utseende, der hudfolder er et viktig særtrekk. Det var knyttet stor spenning til om rasen ville bli godkjent i FIFe.

Tekst Lisbeth Falling

Jubelen sto i taket og tårene rant hos flere da vedtaket om å anerkjenne sphynx som egen rase i FIFe ble vedtatt 26. mai 2001 i Montechoro, Portugal. 28 delegater stemte ja, 6 nei. Norges delegat stemte for. Jeg var selv tilstede og bivånet begivenheten.

Saken hadde blitt drøftet både i FIFes dommerkomité og i FIFes helsekomité på forhånd. Sistnevnte hadde ingen motforestillinger når det gjaldt helse. Sphynxen anses for være en helsesterk og sunn rase. Ingen sphynx fødes uten værhår, men de kan brekke og falle av under kattens livsløp. Det ble likevel ikke ansett som et stort problem.

Forslagsstiller, Mundikat fra Nederland hadde gjort en svært grundig jobb i forkant. De avholdt visningsshow i Arnheim i Nederland den 15. april hvor 44 sphynxer ble vist fram. En fulltallig dommerkomité var tilstede og besiktiget kattene. I deres rapport står bl.a. å lese at de undersøkte kattene spesielt med henblikk på helse, særlig hud, øyne, ører og benstruktur. Alle kattene var i svært god kondisjon, uten hudproblemer (heller ikke i hudfoldene). De hadde ingen problemer med øyne, ører eller haler.

Det var utarbeidet en grundig standard på forhånd som ble noe justert etter behandlingen i dommerkomiteen.

Hårløse katter har dukket opp flere steder i verden så langt tilbake en kan huske. Det kan se ut til at man ikke fullt ut kjenner det genetiske oppsettet i detalj.

Når det gjelder sphynxen er det fastslått at rasens hårløshet kan være forårsaket av flere autosomale recessive gener, angitt med ”h, hr og hd” basert på om de oppstod i Frankrike, Canada eller i England. Man regner med at dagens sphynx er et resultat av ’hr’ i kombinasjon med polygener som minsker hårmengden i enda større grad. Genet ser ikke ut til å ha innvirkning på tenner (som er tilfellet for det dominante genet som gir kinesisk nakenhund). Huden er heller ikke så utsatt for infeksjoner eller varige sår etter skader. Sphynx kan pares med sphynx og de får kull på opp til åtte unger.

Det antas at sphynxgenet er i slekt med genet for devon rex, enten at de er nær beslektet eller at det er en egen allele til devon rex-genet ’re’. Devon rex har derfor med suksess blitt brukt for å framavle flere sphynx. I Mexico er det også oppdaget hårløse katter som passer genetisk til sphynx, og flere av de meksikanske kattene ligger bak dagens sphynx.

Sphynx har høyere stoffskifte enn andre raser. Dette fører til noe mer produksjon av kroppsvæsker med mer, slik som ørevoks, hudavfall og lignende. Hos katter med pels blir svette absorbert i pelsen, mens hos sphynxen blander svetten seg med hudavfallet og blir til en noe oljet og klisset overflate på huden etter en stund. Derfor lønner det seg å bade eller vaske katten med en svamp med jevne mellomrom. Det varierer fra katt til katt hvor ofte dette er nødvendig. Sphynxen har jo den fordelen at den ikke røyter.

Nakenheten gjør også at en må være forsiktig med å la katten være utsatt for direkte solskinn for lenge av gangen. På grunn av mangel på pels er den også nokså ubeskyttet mot å få rifter og skader ved å være ute.

Sphynxen er en livlig og kontaktsøkende katt, som gjerne maler hele tiden. Den kan følge deg som en hund, og vil være med på alt som skjer. Det er alltid liv i et hus med en sphynx, og de vil nok trives best ved ikke å være alenekatter dersom du er mye borte fra hjemmet. De er enkle å ha med å gjøre, og har full tillit til fremmede mennesker. Sphynxen kan være skøyeraktig og gjerne erte hverandre og sine eiere.

Foredlingen av den hårløse sphynxen startet en gang på tidlig 1960 tall. I Toronto i Canada fødte huskatten Elisabeth en naken hannkattunge som fikk navnet Prune. Noen siameseroppdrettere som var interessert i å starte en ny rase fikk både mor og sønn, og paret dem og flere hårløse kattunger ble født. Etter hvert kom flere oppdrettere til og hårløse katter ble paret med andre pelsede katter for å øke gen-poolen.

I 1970 årene ble flere nye, hårløse katter funnet på gaten i Toronto, fra samme område som Elisabeth i sin tid hadde bodd. Også i Minnesota i USA fødte den normalpelsede gårdskatten Jezebel nakne kattunger i fire påfølgende kull. Faktum var at på omtrent samme tid dukket det opp flere hårløse katter i USA som viste seg å være genetisk identiske med sphynx.

En hollender, Dr. Hugo Hernandez, fikk tak i to hunnkatter som ble funnet i 1970 årene, han eide allerede katter som stammet fra Prune, men hadde aldri lyktes å få nakne kattunger fra disse. Han bestemte seg derfor for å pare med en hvit devon rex, eid av Tiny-Hinten Kooy. Resultatet ble flere hårløse kattunger og ble et historisk vendepunkt for rasens videre utvikling.

Flesteparten av de hårløse kattungene ble solgt som kosekatter, fordi rasen ikke var godkjent. Likevel kom en del katter til folk som var interessert i oppdrett i Sveits, Frankrike og etter hvert England. Kattene dukket opp på forskjellige independentutstillinger, også i det amerikanske forbundet TICA som etter hvert godkjente rasen.

Sphynx har faktisk også vært stilt ut på norske independentutstillinger. Personlig har jeg selv fått kjenne på huden til en sphynx på en utstilling arrangert av Norrønakatten for noen år tilbake (1990-tallet). Det var merkelig å kjenne på – det føltes som varmt pusseskinn.

Det finnes forholdsvis få sphynx i Norge, men noen få møter en gang i blant opp på utstillinger.

I 2005 fantes det ca. 60 sphynx i Norge, men få av dem gikk i avl. Det ble født noen få kull, men det var omtrent bare tre oppdrettere av rasen på den tiden.

Nå i 2023 har jeg talt opp 28 registrerte stamnavn i Norge som har oppdrettet sphynx siden de ble godkjent av FIFe. Mellom 2020 og 2023 er det født 24 sphynx under norske stamnavn.

Oversatt til norsk av Britt Hagar Alvestad