Ny hjelpeside for dyreeiere i sorg

For mange føles tapet av en katt, eller et annet kjært dyr, like tungt som å miste en nær venn eller et familiemedlem. Dessverre får ikke alltid dyreeiere den sosiale anerkjennelse for sorgen som de trenger. Agria har derfor laget en hjelpeside som heter «Den siste klemmen». Her finner du en rekke artikler skrevet av veterinærer og psykologer som kan være til hjelp og støtte i tiden rett før du må si farvel dyret ditt, og i sorgen som følger.

TEKST: AGRIA

Flere hundre ganger i måneden er Agria i kontakt med kunder som har mistet et dyr. Fordi de aller fleste av medarbeiderne selv er dyreeiere, forstår de hvor tungt tapet av et dyr kan være.

Det er behov for å sette søkelys på at sorgen over å miste et dyr er naturlig. Vi håper initiativet kan hjelpe dyreeiere i den vanskelige tiden, samt være med på å øke forståelsen i samfunnet for sorg over et dyr, sier Camilla Stenseng, administrerende direktør i Agria.

Det å skulle ta den tunge beslutningen om avlivning, er ofte det vondeste valget en katteeier må gjøre. Det er også et av de viktigste valgene, og et valg du gjør av kjærlighet til katten.

Mange syns det er vanskelig å skulle være den som bestemmer når nok er nok. Det er du som kjenner katten din best og som derfor er best egnet til å ta dette valget. Ofte vil det likevel være en stor fordel å ha en god dialog med veterinær, som er trent til å se tegn eller symptomer på sykdom og smerte. 

Dersom livet til dyret ditt tydelig går mot slutten, er det generelt sett bedre å avlive en dag for tidlig enn å risikere at det plutselig blir akutt med smerter og stress for dyret ditt og deg, sier veterinær Sara Solheim.

Avliving hos veterinæren er ikke vondt for katten, men er ofte veldig følelsesmessig vondt for eier. Mange ønsker å forberede seg ved å vite hvordan en avlivning normalt foregår. På hjelpesiden finner du en artikkel som beskriver hva veterinæren gjør, og hvilke kroppslige reaksjoner katten kan få. Både av den første sprøyten som gjør at katten sovner, og etter avlivingssprøyten når alle musklene i kroppen gir slipp.

Det er mange ting det er lurt å tenke gjennom på forhånd. For eksempel hvor mye av avlivningen du ønsker å være med på. Noen ønsker å være med på alt, mens andre ikke orker eller klarer dette.

Hvor mye du velger å være med på av avlivningen sier ikke noe om hvor glad du er i dyret. Det du føler at er riktig for deg, er det som er det riktige valget, utdyper Solheim.

Det er også lurt å tenke igjennom hva du ønsker at skal skje med katten etterpå. Det vanligste er at veterinæren beholder katten og leverer til godkjent kremeringsbyrå for dyr. Det er da mulighet til å få asken tilbake i etterkant, såkalt separat kremering. Dersom du ikke ønsker å få noe tilbake etterpå, vil katten kremeres sammen med andre dyr. Dette kalles felleskremering.

Dersom du ønsker å grave ned katten, for eksempel i hagen, er det viktig at du på forhånd sjekker med kommunen hvilke regler som gjelder for nedgraving av dyr der du bor, opplyser Solheim.

Det kan være tungt å måtte ta farvel med en katt som du var glad i og har opplevd masse sammen med. En eier i sorg kan få høre setninger, som: «Det var bare en katt» eller «du burde skaffe deg en ny katt så fort som mulig». Slike utsagn er nok velmente, men er dessverre ikke til trøst for den som sørger. Hvis man blir møtt med mangel på forståelse og aksept fra de rundt seg, føler man seg ofte veldig alene i sorgen.

I motsetning til hva mange kanskje tror, ​​er det ikke så stor følelsesmessig forskjell på om det er en person eller et dyr du sørger over. Dessverre er sorgen over å miste et dyr ikke like sosialt anerkjent som når man sørger over en nærstående person, sier Chalotte Glintborg, lektor ved Center for menneske-dyr-psykologi ved Aalborg Universitet i Danmark.

For de som selv ikke har eller har hatt et nært forhold til et dyr, kan det være vanskelig å vite hvordan de kan hjelpe og støtte en som har mistet et dyr. På akkurat samme måte som når man mister en nær person, trenger den sørgende å vite at nettverket eller familien er der. For eksempel med omsorg, praktisk hjelp eller en kjærlig hilsen.

Mange lurer på hvordan de skal forholde seg til barnet når livet til familiens dyr går mot slutten. Skal barnet være med på avlivningen? Hvor mye forstår barnet om døden? Hvordan kan jeg hjelpe barnet med å bearbeide sorgen? På hjelpesiden finner du også mange råd og tips om dette.

Barn knytter også ofte følelsesmessig bånd med dyrene sine, på samme måte som med andre familiemedlemmer. Derfor er det viktig å ikke bagatellisere barnets naturlige sorg når dyret ikke lenger er en del av familien.

Foresatte, familie og andre voksne som barnet stoler på, er svært viktige personer for et barn som har mistet et dyr. For barn i skolealder kan det være støttende å bli tatt på alvor i sorgen av lærerne og klassekamerater, sier professor i utviklingspsykologi, Kristine Jensen de Lopéz fra Center for menneske-dyr-psykologi ved Aalborg Universitet i Danmark.

1. Snakk om sorgen. Samtaler om sorg hjelper barnet til å sette ord på følelsene sine rundt det triste som har hendt. Det kan være med på å hjelpe dem til å forstå at sorg er en naturlig følelse, og til å hindre problematisering av følelsene.
2. Del fine minner. Det er bra for barnet å få snakke om dyret som har gått bort. Del historier om dagen dere fikk dyret, morsomme opplevelser, snakk om personligheten og de spesielle egenskapene dyret hadde. Se gjerne også på bilder eller videoer av dyret. Det kan også være bra for barnet å tegne dyret, eller bygge en figur av det med leire eller plastelina.
3. Noe å minnes dyret ved. Barnet kan gjerne få beholde noe som var dyret sitt, som et teppe eller et halsbånd. Slike fysiske minner om dyret kan være en støtte for barnet i sorgprosessen.
4. Ha en minneseremoni. En felles aktivitet i familiens sorgprosess kan være å bli enige om å holde en minneseremoni. Planlegg sammen hvordan seremonien skal foregå, og respekter dersom barnet ikke ønsker å delta.