
Cornish, german og devon rex
At katter kunne ha ulik type pels, har vært kjent til alle tider, men at noen kunne komme i en krøllete utgave var helt ukjent da den første rex-katten ble oppdaget.
Tekst Lisbeth Falling
Det ble nærmest en sensasjon da den merke- lige katten Kallibunker ble født i Cornwall i England den 21, juli 1950. Han var creme- farget , og hadde kort, bølgete pels og krøllete øyebryn og værhår. Han ble født i et vanlig huskattkull, og var den eneste av sitt slag.
Puddelkatten
Det ble store avisoverskrifter, som fortalte om ”puddelkatten”, og det ble spådd at den ville bli en sterk konkurrent til hunden som kjæledyr. Krøllpelsen skyldtes en mutasjon, og både veterinærer og genetisk interesserte begynte å jobbe med saken.
Kallibunker ble først paret med en vanlig glatthåret huskatt, men skuffelsen var stor da alle avkommene også ble glatthåret. Men da de paret han med hans datter, kom det noen kattunger med krøllet pels. Slik ble de aller første rex-kattene produsert, og registrert. Det ble nødvendigvis en del innavl i startfasen.
Krøllet katt funnet i Berlin
I 1951 ble det kjent at det fantes en krøllpelset katt i en sykehushage i Berlin. Den ble kalt for Lämmchen, og var populær blant sykepleierne og var allerede flere år gammel da den ble oppdaget av rasekattinteresserte. Denne katten hadde fått mange kattunger tidligere, men alle var glatthårede. Nå var det ønskelig å se om også hun kunne få kattunger som hadde lik pels som seg selv, og man prøvde iherdig å få henne til å pare seg med en av sine sønner, men hun ville selv velge sine beilere. først i 1957 lyktes det å få henne paret med en av sine sønner, Fridolin. Kullet hun fikk besto av to glatthårede og to krøllpelsede kattunger. Disse to kattungene ble siden opphavet til german rex.
Etter hvert fikk Lämmchen flere krøllhårede kattunger og de nødvendige fire generasjoner ble etablert for godkjenning av rasen. Dette ble starten på det som etter hvert skulle bli german rex, som også ble godkjent i FIFe i 1983.
Cornish og german rex har samme gen for krøller
Det ble også prøvd ut paringer mellom cornish og german rex, som viste seg å føre til krøllpelsede kattunger. Noe som beviste at det handlet om det samme genet som ga krøller. Genet er recessivt.
German rex ble i en periode brukt for å forbedre og øke gen-poolen til cornish rex da de opplevde en del hudproblemer på cornish.
Cornish rex ble en forholdsvis populær rase som ble spredt til mange land, mens german rex fortsatt er en svært liten rase, men det skal finnes noen få dedikerte oppdrettere i Tyskland.
Vi hadde flere flotte cornish rex som deltok på utstillinger i Norge fra slutten av 1970-årene, på 1980- og 1990-tallet. Rasen er ikke så fremtredende i Norge i dag, men er en populær rase i andre FIFe land.
Devon Rex
Ti år etter oppdagelsen av cornish rex dukket det plutselig opp enda en krøllhåret mutasjon. Denne gangen, også i England, nærmere bestem t i Devonshire. I 1960 ble det født en katt med krøllet pels i et huskattkull, den ble kalt for Kirlee. Han var en smoke, altså en sølvkatt.
Kirlee hadde et særegent utseende, og liknet ikke så mye på den allerede kjente cornish rex. Han hadde både krøller og bølger i pelsen, men pelskvaliteten var mer ullaktig, og krøllene løsere. Hodet hans var mye bredere med store øyne. Ørene satt lavt på hodet og nesen var nokså kort.

Cornish rex. Foto Lisbeth Falling.
Ny mutasjon
De engelske oppdretterne antok at det var samme gen som hadde forårsaket krøllene til Kirlee som til Kallibunker. Kirlee ble derfor paret med flere cornish hunnkatter. Skuffende nok ble alle ungene glatthåret i første generasjon. Da de paret disse avkommene med hverandre fikk de ut begge variantene av krøllhårede katter, og man kunne derfor konstatere at denne devon-katten repre- senterte en ny mutasjon med krøllet pels, som var annerledes en cornish, men også recessivt.
Devon og cornish, ulike gener
Siden det tok en stund før man forsto at devon og cornish var forårsaket av to forskjellige reces- sive anlegg, var det derfor flere glatthårede katter som bar begge anleggene. For at man skulle kunne skille de to rex-typene fra hverandre begynte man å renavle typen i hver sin retning. Cornish forble en høybeint og slanktypet katt, mens devon ble en rundere type med et rundt hode, store øyne og kort nese.
Devon hadde anlegg for hårløshet
En del devon rex bar på et anlegg som kan gi hår- løse flekker, eller veldig tynn pels. Trolig er det bare devon av rexene som hadde dette genet. Dette var en stor utfordring i startfasen for de engelske opp- dretterne. De jobbet intenst for å eliminere pro- blemet, og greide etter hvert å få fram stabile linjer, der kattene var fullpelset uten noen nakne flekker.
Brian Stirling-Webb var en kjent eksperiment- oppdretter som interesserte seg for devon rex, og som gjorde flere grep for å eliminere genet som ga hårløshet. Han jobbet for å renavle devon rex, og for å få frem tykke og fine krøllete pelser. Han skal blant annet ha brukt blå chinchilla perser i startfasen for å forbedre pelsen, og få inn nye gener.
Rexene gjorde sitt inntog i Norden på 1970- tallet, det var da særlig cornish rex som ble popu- lært. Jeg husker fortsatt en del svært flotte katter fra denne tiden som ofte var i teten på utstillinger.
Picador-oppdrettet
Jeg har funnet en eldre artikkel i Aristokatt som heter I love rex cats! Den sto i nr. 3 høsten 1991. Den handler om Berit Wang med stam- navnet Picador. Hun ble intervjuet på bakgrunn av at hun hadde rex-katter, og ble årets korthårs- oppdretter i NRR i 1990. Det framkommer i intervjuet at hun hadde sju cornish rex og en devon rex på det tidspunktet intervjuet ble foretatt. Ifølge artikkelen var hun svært dedikert til cornish, men for forandringens skyld ville hun også ha en devon, står det.
Hun hadde på det tidspunktet også et kull med to svarte og to hvite kattunger, men hun hevdet at creme var yndlingsfargen. Hennes første cornish het Chaumiere, han var creme, og kom fra England i 1977. Han var en svært kjent katt på utstillinger den gangen.

Devon rex, eier Alice Frantzen.
Flest Devon Rex på utstillinger i Norge
Nå i vår tid ser det ut til å være devon rex som har størst popularitet her i Norge, men det er mange cornish rex i andre FIFe-land. En norsk blå cornish ble forøvrig nominert på WWS i Aalborg i 2013, (N) Tweeget Ocean Breeze, eier og oppdretter er Alison Arentz Schjetne.
Og nå har også Ann Kristin Horve og hennes familie skaffet seg flere vakre cornish rex som gjør seg bemerket på utstillinger. Hun har oppdrett under stamnavnet (N) Tarquinias. Se egen artikkel i dette nummer.
Alveaktig utseende
I en artikkel i Aristokatt i 2005, skriver Cathrine Pettersen om devon rex. Hun innleder med følgende kallenavn til rasen: ”Alv, alien, gremlin, flaggermus, puddelkatt, akrobat og apekatt.”
Hun begrunner devons popularitet med «at denne rasen har alt man kan ønske seg, den har en deilig varm ”lammeullspels”, og er veldig leken, kjælen, tillitsfull, nysgjerrig og skøyeraktig. En devon rex kan skakke søtt på hodet og gi deg et uskyldig dådyrblikk, for så i neste øye blikk å sprette tak- og veggimellom, opp etter ryggen din, like godt oppover som nedover og sidelengs. Etter en slik ”raptus” elsker vår devon rex, Pixie, å legge seg godt til rette for å ta seg en god og varm blund inni siden på strikkejakken min.»
Alle de tre rex-rasene er godkjent i en mengde forskjellige fargevarianter, og de deles inn i ni fargegrupper på utstilling.
FIFes beskrivelse av pelskvalitetene
Med utgangspunkt i FIFes standarder for de tre rasene er det størst forskjell mellom devon og cornish rex. German rex ligger litt i mellom, men er nærmere cornish i type.
Pelskvalitetene har noe ulik beskrivelse i standarden: Cornish skal være kort, ikke raggete, men lett plysjaktig og tett, uten dekkhår. Bølget, spesielt på ryggen og sidene.
Devon skal være veldig kort og fin; myk, bølgete og/eller krøllete, med eller uten dekkhår.
German skal være kort og fløyelsaktig, myk og meget silkeaktig. Tettheten varierer fra å være tynn og myk til å være tykk ytterpels. Bølgete, uten dekkhår – er karakteristisk for denne rasen.