
Det er en stor glede å være oppdretter
Det er en stor glede å være oppdretter, se kattunger bli født, og livskraftig suge seg fast og vokse dag for dag. Når alt går bra, fødselen går unna uten problemer og kattemor dier de små, de blir runde og fine i magene sine i løpet av de første døgnene. Etterhvert åpner de også øynene sine og ser forundret ut på sin lille verden. Kattemor steller dem og passer godt på dem. Så kommer dagen, ca. fire uker gamle, da vi venner dem til fast føde. Og kort tid etter at de har vendt seg til det, kan vi sette dem på små do-kasser, og de gjør fra seg der så fint som bare det. Du er der hele tiden, snakker og tar i dem slik at de venner seg til mennesker og blir tillitsfulle og kjælne.
Til å begynne med er de klumsete, og vingler når de går, og ser liksom heller ikke skikkelig – nytter ikke å vifte med viftepinne til en fem uker gammel kattunge. Gradvis blir synet bedre og de får bedre kropps-kontroll. Plutselig tar de sats og hopper ned fra sofaen de iherdig har klort seg opp i. Bare noen uker til nå så «spiser de som hester» – dobbelt så mye som en voksen katt, de løper rundt og blir tøffere for hver dag som går, slåss med kullsøsken og tumler rundt.
Som oppdretter elsker du dem, men er også litt lei av dem når de er på høyden av sin lekne barne-tid. Det går i 100 «rundt hjørnet» før de plutselig blir stille og har sovnet i en haug i en krok.
Plutselig er det tid for vaksiner, helsesjekk og ID-chip, og før du vet ordet av det er det kommet noen på besøk for å ta dem med seg hjem, en etter en. Og til slutt er det tomt igjen… Og som vi savner dem da! Trøsten er at man fant fine hjem, og gode, dyrekjære folk som virkelig gleder seg over kattungen. Fineste er når det er familier med halvvoksne barn som virkelig har ønsket seg en nydelig katt lenge, og endelig får oppleve lykken ved å få en slik katt.
Nå har jeg fortalt en solskinnshistorie, og som regel går det jo veldig bra, men innimellom oppstår det dessverre problemer, som en erfaren oppdretter må håndtere. Noen kattunger kan dø av uforklarlige ting de første dagene og noen ganger etter en uke. Noen vil ikke ta til seg særlig næring og trenger håndmating. Stor er gleden når man greier å holde liv i en tander kattunge. Men vi skal også huske på at det er en mening med at katter får store kull, det er faktisk fordi det fra naturens side er «tatt høyde» for svinn. Rasen, eller arten, overlever fordi de får så mange unger.
Det er en stor glede å være oppdretter og se vakre katter vokse opp og få nye hjem. Jeg blir i alle fall ikke lei av det!
Lisbeth Falling
redaktør
efogas@online.no