Minneord – Anne Line Håkstad Lockheart

Anne Line Håkstad Lockheart har vært min venninne i over 25 år. Nå skal jeg skrive noen minneord om henne. Hun fikk dessverre den sykdommen som vi alle er så redde for. Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg yte henne rettferdighet? Vise det utrolig hjertegode mennesket hun var.  

Vi ble kjent på en katteutstilling i Sverige, hvor hun kom bort til mitt dommerbord og lurte på om jeg visste om en fin skilpadde perser som var for salg. Det hadde Frøydis Ekstrøm, og padda havna hos familien Lind i Tromsø. Vi fant hverandre med en gang og knytta et sterkt bånd.  

Anne Line tok sin artium, utdannet seg til regnskapsfører som ble hennes «bane». Perser sto hennes hjerte nærmest, hennes oppdretternavn var (N) LineSinLiten. For oss som har vært med en stund husker vi vel (N) LineSinLiten Fivel, en fantastisk svart perser som ble ÅRETS KATT.  

Ellers hadde hun mange fine perseravkom under det stamnavnet. Anne Line var elsket av mange. Det gikk ikke an å ikke bli glad i henne hvis du hadde kontakt med henne. Hun virket avbalansert og rolig, en som ikke hissa seg opp så lett. Men da skulle dere hørt hvis Tromsø tapte en fotballkamp hun mente var feil. For hun var en svoren fotballtilhenger og var på mange kamper.  

Hun reiste rundt med kattene sine på utstillinger. Satt stille og fulgte med i hva som ble sagt. Elska humoren hennes. Hun hadde ikke bare den nordnorske humoren, men humor generelt. Som vi lo, og som vi kunne løse verdensproblemer. Hele familien Lind ble «min». Den hyggelig Bjørn Inge som var hennes ektemann i over 40 år. Også Ingvild da, datteren, som jeg er så veldig glad i. Jeg var jo på besøk hos dem så ofte jeg kunne. Var jeg i Tromsø for legesjekk, var vi gjerne ute og spiste mat, selv om Bjørn Inge er en framifrå kokk. 

Hun var jo et følelsesmenneske. Hennes siste store forelskelse var denne Mustangen, kalt Hingsten. Nei, hvor stolt hun var av den. Hun sovnet stille inn til musikk av Sigvart Høyem, sine kjære, lillebroren og Ingvild som godmodig ertet hverandre, så hun hadde sine nære og kjære rundt seg. 

Kjære, snille Anne Line. Takk for den du var, ikke bare for meg, men for MANGE. Du vil bli dypt savnet. 

Karina Bjuran