Fôrverter

Jeg er blitt spurt av redaktøren av Aristokatt om jeg kan skrive litt om det å benytte seg av fôrvert, noe jeg selv har benyttet meg av i ca 25 år.

Tekst og foto Solveig B. Damsgaard

Det startet for meg med det at jeg ønsket å ta vare på hunnkatter for videre avl, men jeg ønsket ikke og ha flere katter i mitt hjem. Jeg vil at ethvert dyr i huset skal være familiemedlem og alle skal ha sine behov dekt. Alle trenger de oppmerksomhet, stell og pleie.

Jeg omplasserer heller ikke mine gamle katter om de har det godt hos oss. Dessverre så har jeg nesten alltid måtte omplassere hanner når de har blitt kastrater. Det har blitt for mange problemer i hjemmet etter kastrering med de andre hunnkattene og en kastrathann jeg hadde hjemme. Han hadde vært fertil i 7 år og han var kongen i heimen selv etter han ble kastrert. Derfor bestemte jeg meg for ca 15 år siden å ikke ha fertil hannkatt boende hos oss mer. De skulle bo i ett «forever home» helt fra starten av.

Jeg var i 50 % arbeid og vi hadde også barn boende hjemme. Jeg følte jeg stagnerte som oppdretter da jeg ikke kunne ta vare på avkom som jeg følte kunne ta meg ett steg videre i mitt avlsarbeid.

For meg har det vært viktig og ha fôrvertene nær meg, det vil si i samme by der jeg bor.

Vi, fôrverten og jeg må ha ett tillitsforhold som betyr at vi stoler på hverandre, og vi må like hverandre.

En gang hadde jeg gode venner som fôrverter som bodde flere mil ifra oss. Det var ikke bare å sette seg i bilen å kjøre om noe plutselig oppstod. Jeg fikk heller ikke fulgt opp utviklingen til kullet og jeg syntes det var vanskelig å kunne bedømme deres utvikling kun basert på bilder. Det var derfor ikke optimalt for meg, og hunnkatten ble kastrert etter to kull som var svært ønsket fra deres side. De var selv tidligere oppdrettere, men de orket ikke å ha ansvaret for annet enn mor og kattungene.

Mine fôrverter har muligheten til å ta over katten etter to kull og selv avle videre med den, men det har ingen ønsket. De ønsker å ha kattunger, men de ønsker ikke å være oppdretter med alt det innebærer.

Det er viktig å ha en god fôravtale der alt er avklart og går i begges favør. Både fôrvert og oppdretter skal være fornøyd med avtalen. Avtalen må være skriftlig og signert. I dag er alle mine fôrverter mine venninner og de har hatt flere kull på flere hunnkatter. Vi er blitt en venninnegjeng som også har blomster, oljer og annet i felleskap, ikke bare kattene. Vi er fem privilegerte i forskjellige aldre som alle elsker katter.

I utgangspunktet har jeg to eller tre kull på hunnkatten. Det kan lett bli med ett kull, om fødsel/oppfostringen av kullet ikke er slik jeg hadde håpet. Det har jeg med i kontrakten. Ikke alle hunnkatter er like gode mødre og derfor har de det bedre som kastrat.

Jeg har hatt litt forskjellige avtaler, men pr dags dato får fôrverten 1500,- pr kattunge for jobben de har med å oppfostre dem.

De dekker selv mat og sand, men jeg handler inn for dem med mine rabattpriser. Alt annet dekker jeg.

De dekker selv forsikringen på katten, men skjer det noe så er det jeg som tar alle kostnadene for mor og kattunger. Etter at de blir tatt ut av avl og kastrert så er de fortsatt forsikret i mitt oppdrett siden jeg har oppdretterrabatt i Agria.

Jeg er så heldig med mine tre fôrverter, som jeg har hatt i mange år. De har alle hatt flere kull enn avtalen opprinnelig sier. Den ene fôrverten min har jeg hatt i 14 år og hun har hatt hele fem jenter på fôravtale for meg. Den ene jenta ble kastrert før hun fikk kull, men det kunne ikke fôrvert belastes for, så da blir det en ekstra kostnad for meg som oppdretter. Det er slikt en må ta høyde for. Fôrvert betalte da for kastrering og overtok katten uten andre kostnader.

Når de har kattunger så er jeg jevnlig på besøk. Normalt et par ganger i uken, men er det evt problemer (som mageproblem f.eks.) så stiller jeg opp hver dag om det er behov for det. En av mine fôrverter arbeider skift på sykehuset og da har det vært behov for meg til forskjellige tider på døgnet. Alle slike ting er viktig før en inngår en avtale, og alle avtaler må skrives ned.

Jeg har også med i avtalen om katten skal stilles ut. I mine avtaler er det slik at om jeg stiller katten ut så er det mitt ansvar å stelle katten før show, samt ta alle utgifter vedr utstillingen.

Om fôrvert selv ønsker å stille ut katten må fôrvert dekke opp for utgiftene. De kan velge selv hva de ønsker.

Det er litt annerledes om jeg har hannkatter på fôravtale. Jeg har hatt delavtaler, det vil si at vi er flere eiere på hannkatten og igjen deler ulikt på utgiftene.

Hvis jeg eier en hannkatt alene og har han på fôravtale så er det særdeles viktig å skrive ned hva som skal gjøres om katten evt begynner å markere inne og han blir vanskelig og holde inne i hus. Det er viktig å informere den som skal være fôrvert om alle bakdelene det kan være å ha en fertil hanne i hus.

Jeg har i mine avtaler at jeg da kan ta hannen hjem til meg, benytte han til noen kull og så kjønnsnøytralisere han enten med suprelorlin-chip eller kastrering. Fôrvert får han da tilbake etter jeg har fått mine paringer.

Dessverre har jeg hørt om, og sett på papiret, fôravtaler som jeg synes rett og slett er respektløse, i forhold til katten og til fôrvert.

Det er så lett å si ja til å få en gratis rasekatt om en stiller opp som fôrvert. Til tider blir jeg målløs og skuffet over oppdrettere jeg har trodd har vært seriøse, og så har de kontrakter som er helt grufulle. Jeg har hatt samtaler med personer som sier oppdretter truer med å ta katten ifra dem om de protesterer.

Slike oppdrettere er ikke oppdrettere i mine øyne, de er kun selgere og de har kun fôrverter for å kunne ha flest mulig katter for å tjene must mulig penger. Dessverre er det en del av dem …

For meg har det å ha fôrverter gjort at jeg har kunnet beholde, samt kjøpe inn, det nye jeg trenger. Jeg er heldig, men det tror jeg også ligger i at jeg lager gode og rettferdige avtaler som skal være til det beste for oss alle; katten, fôrvert og meg som oppdretter.