Korat er en svært sjelden katterase

Intervju av Marie Mo
Katterase: Korat
Stamnavn: NO*Mo Paws
Bosted: Bærum
Familie: Samboer/Kjæreste
Klubb: Adelkatten
Du registrerte stamnavnet i 2020. Hvordan startet din interesse for rasekatter?
Jeg tåler ikke huskatter, og var på leting etter allergivennlig katt som ikke røyter veldig mye som Sibir og Neva. Kom over rasen Korat, da to av oppdretterne kommenterte på det innlegget.
Hvorfor falt valget på korat?
Vi dro på besøk til NO*Makalaus for å teste meg der hun fortalte om rasen og fikk oss veldig interessert. Vi skrev kontrakt omtrent samme dagen!


Hva er det beste du har oppnådd/utrettet i ditt oppdrett?
Solgt til utland første året jeg hadde mine første kattunger.
Du er en aktiv utstiller, hvordan synes du de norske utstillingene fungerer?
Det fungerer bra, men kunne vært noe raskere på visse ting som kan automatiseres. Når det er dobbel utstilling på en dag, går det veldig bra og alle er raske, noe system som det hadde vært bra på de vanlige utstillingene.
Er det noe du kunne tenke deg å endre på utstillingene?
Automatisere en del av det som er manuelt nå. iPad/tablet med tastatur til dommerne så vi utstillere klarer å lese hva som blir skrevet. Vet at hundeutstillinger har det slik.

Har du opplevd sykdom på katter, eller andre vanskelige ting?
Ja, dessverre. Jeg kjøpte en hannkatt til avl. Helseattest sa han var 100% frisk. Da han møtte på døren min, var han dødssyk og livredd mennesker. Vanskelig å kommunisere med selger, og ble avvist. Han hadde FIP, og det kostet veldig mye, samt påvist TR nå – samme katt. Det beste ut av alt dette: Han er nå den mest kosete pusen av alle.
Hva er din oppdretterfilosofi?
Jeg tror på at ekte kjærlighet og glede mellom kattunge og familie skaper noe helt unikt – det er den magien som driver meg som oppdretter! 💜

Er du aktiv i katteklubb?
Nei, jeg kan ikke si jeg er det. Men titter innom facebook-gruppen til Adelkatten.
Hva er ditt ønske for kattesaken og hobbyen vår for framtiden?
Mitt ønske for fremtiden er mer samarbeid og støtte mellom oppdrettere – på tvers av både raser og erfaring. Jeg håper vi kan skape en kultur med mer åpenhet, særlig rundt helse og sykdom. Mange står alene når noe oppstår, selv når det ikke har noe med avl eller rase å gjøre, men katt generelt. Vi må tørre å dele erfaringer og hjelpe hverandre, både praktisk og mentalt, uten frykt for å bli dømt eller stemplet. For eksempel skulle jeg ønske det var trygt å kunne snakke åpent om sykdommer som FIP, uten at det kaster skygger over en hel rase eller oppdretter. Hobbyen vår blir sterkere når vi står sammen, og kattene våre får det bedre når vi tør å være ærlige og støttende.


