Romantisk tur til Berlin for å pare burmesere

I fjor sommer startet jeg prosessen med å få til en paring mellom min lilla burmeserjente og en herlig sjokolade burmesergutt som bor i Berlin. Kunne jeg klare å dra dette i land?

Tekst og foto Nina Øen

Burmeseren er en veldig liten rase i Norge, og vi oppdrettere må være villige til å kjøre noen ekstra mil, men 200 mil – er det innafor på kattegal-skalaen? Hannkatteier var kjapt tilbake med positivt svar – de var villige til å ta oss imot! Men de lurte fælt på hvordan jeg hadde tenkt til å gjøre det sånn praktisk?

Det mest nærliggende er jo å fly, men når man bor på Sørlandet er det kanskje verdt å tenke litt nytt. Etter mye sjekking av mulige flyruter, flytider, priser, tidsbruk og tidspress kom jeg fram til: Jeg kjører! 

• Lage meg liste på AirBnb med leiligheter i nærheten (en av dem må vel fortsatt være ledige når jeg må reise på en dags varsel? – Enkelt!
• Leiebil så jeg slipper å stoppe og lade – Enkelt!
• Få kjøpt ferjebilletter dagen før avreise på gratis avganger – Enkelt!
• Ta ferje fra Kristiansand, fyke gjennom Danmark, svinge til venstre i Hamburg og vips til Berlin – Enkelt!
• Få løpetid på min hunnkatt – Altfor enkelt!

Jeg skal ikke påstå at det var så rett fram. Jeg hadde stunder der jeg lurte på om jeg hadde tatt meg vann over hodet, det var så mange ting som måtte klaffe på en gang. Men endelig, et par måneder etter den opprinnelige planen, i begynnelsen av februar i år, var jeg og Aiiwha endelig på tur.

Det er så verdt det! Jeg trodde jeg skulle få mange kattunger, fordi Aiiwha la noe voldsomt på seg. Men det kom bare to, en gutt og en jente – men for noen to! To vakre sjokoladefargede burmesere.

Jeg kunne lettet sende melding til hannkatteier da fødselen var over: Vi klarte det! Den spenstige planen vår har vært en suksess! Kanskje noen av dere ble inspirert?

Far: NW’22 IC JW Parker Belusinka*PL, BUR b
Mor: IC NO*Plushies Zahri Aiiwha, BUR c

Innavlsgrad er på 0% i 8 generasjoner.