Hun overlevde to år alene i den arktiske villmarken
- bare med en katt ved sin side
Dette er den utrolige historien om Ada Blackjack. I 1921 sluttet Ada Blackjack, en ung inuittmor, seg til en arktisk ekspedisjon som syerske, i håp om å tjene nok penger til å forsørge sin syke sønn. Hun var ingen oppdager, ingen jeger, bare en kvinne som kjempet for å overleve.
Ekspedisjonen, ledet av Vilhjalmur Stefansson, hadde som mål å gjøre krav på Wrangeløya for Canada. Ada var den eneste kvinnen og den eneste inuitten blant fire hvite, mannlige eventyrere.
Da forsyningene tok slutt, dro mennene ut for å hente hjelp, men de kom aldri tilbake. Ada ble igjen, først med en døende kamerat, til slutt bare sammen med katten Vic.
Langt borte fra all sivilisasjon, i bitende kulde, kjempet de for livet.
Ada lærte seg å skyte. Hun jaget bort isbjørner med kniv. Hun sydde seg hansker da fingrene nesten frøs av. Hun fanget rever, spiste selskinn og leste høyt fra Bibelen. Og katten Vic krøp inntil henne for å holde henne varm.
To år senere ble hun reddet, utsultet, utslitt, men i live. Mennene fikk overskriftene. Ada ble nesten glemt. Men i dag husker vi henne for det hun virkelig var: En overlever. En mor. En kjemper. En legende. (Men historien sier ingenting om hvordan det gikk med den syke sønnen som hun da var borte fra i to år…). Historien er funnet på facebook.
