Minneord – Eric Reijers – FIFe’s generalsekretær

31. juli 2025 ble en skjebnedag for FIFe. Vi mottok dødsbudskapet til Eric Reijers. FIFe mistet sitt icon, det eneste vi hadde og har hatt. Ingen over og ingen ved siden. FIFe blir aldri det samme igjen. Det vil ta lang tid å restaurere dette tapet, om det noen gang er mulig.

6. august 2025 ble han begravd fra et kapell på en vakker kirkegård i Hrušovany nad Jevišovkou, samme kapell som hans partner Pepa ble begravd fra høsten 2024, og nå deler de et vakkert gravsted med utsikt til huset og hagen de delte i sammen i så mange år. Kapellet var fullsatt, og det var det også utenfor hvor en stor skjerm overførte det som skjedde inne.

Eric lå i en vakker blå kiste.

FIFe’s President Anette Sjødin holdt minneord på vegne av FIFe, og hun la et nydelig silkeskjerf dekorert med vakre katter opp på kisten som han skulle ha med i graven.

Det var vakkert og symbolsk.

Jeg fikk æren av å delta i hans begravelse og på vegne av NRR skrive inn vår takknemlighet.

En inderlig takk for alt han sto for, og alt han betydde med sitt utrettelige engasjement for kattesaken.

Seremonien var vakker, den hadde han selv vært med på å forme og han var så tydelig til stede at jeg kunne se ham. Seremonien ble holdt både på tsjekkisk og engelsk, og hans livslinje fra fødsel i Holland til død i Tsjekkia ble levende beskrevet. Eric var en av 8 søsken, søstre og brødre. Som sine søstre elsket han å leke med dukker, han kledde dem opp i vakre kostymer og holdt Best in show konkurranser. Han fikk sin første rasekatt i gave fra sin far og det var en siameser.

Eric var intelligent og studerte seg til flere mastergrader. På 90-tallet førte kjærligheten ham til Tsjekkia hvor han jobbet som oversetter i flere språk – inntil FIFe ble så krevende at han viet seg full tid til organisasjonen.

Han og Pepa hadde mange katter og flere hunder i løpet av de «nesten» 30 år de fikk sammen. Nå til slutt overleves Eric av en gammel hund og en gammel katt som ivaretas av Pepas familie.

Sangene som ble spilt under seremonien hadde han selv valgt fra sine yndlingslåter. Blant dem Edith Piaf: Non, je ne regrette rien og Toni Braxton: un break my heart.

Etter seremonien ble vi alle, og det var MANGE – invitert til en restaurant i nærheten. Nydelig mat og drikke ble servert. Pepas familie var vertskap og det var tydelig at de ville gjøre det beste og var forberedt på et stort antall utenlandske gjester.

Pepas nevø (David), som var som en sønn for både Eric og Pepa, hadde tatt seg av det praktiske. Han sto veldig nær Eric, og gjorde det slik som han hadde ønsket.

Eric døde hjemme hvor David tok seg av ham med omsorg og kjærlighet.

Eric sa selv at han var ikke bitter over å ha blitt så syk at det ikke lenger var forenelig med livet. Han sa han hadde fått en invitasjon til å komme døden i møte og han hadde takket ja med nysgjerrighet og visshet om å møte Pepa igjen.

Med Erics død er en epoke og en æra forbi.

Eric Reijers var FIFe’s sterkeste kort og nå er ikke det kortet der lenger.

Anne Veland