Minneord – Rita Hansen

Til minne om min beste venn – Rita
Kjære alle sammen. Det er vanskelig å finne ord når en så god venn plutselig ikke er her lenger. Jeg står her med sorg, men også med takknemlighet for alt Rita var for meg – og for alle rundt seg. Rita var ikke bare en venn, hun var min beste venn. Min fortrolige. Som en søster. Vi hadde så mange planer sammen – små og store ting vi gledet oss til. At vi aldri får fullført dem, gjør vondt langt inn i hjertet. Vi hadde så mange kjekke helger sammen – på utstillinger, på konserter, eller bare på helt vanlige dager hvor vi kunne sitte og skravle i timevis. Jeg føler meg så heldig som fikk dele alt det med henne. Jeg var så stolt av Rita.

Jeg husker spesielt det siste kullet vi fikk. Da var hun helt alene, bare med meg på telefonen. Hun gruet seg veldig, men hun klarte det – og hun var så utrolig stolt etterpå. Og jeg var så stolt av henne. Lille, lille Lilly of Sembelance(N), blir boende hos meg. Planen var uansett at vi skulle beholde henne, men vi hadde ikke bestemt om det skulle være hos meg eller hos Rita. Nå er det jo ingen tvil.

Jeg tenker på Rita hver eneste dag når jeg ser lille Lilly – hun blir alltid et levende minne om venninnen min. Rita var en sånn som alltid stilte opp. Hun sa aldri nei. Hun gjorde mer enn det som ble forventet, og hun gjorde det uten å kreve noe tilbake. Alltid med et smil og en positiv holdning. Hun hadde en trygghet og en ro som smittet over på alle rundt seg.

Rita var også kasserer i Agderkatten, og der betydde hun enormt mye. Hun var limet i klubben – en man alltid kunne stole på. Men aller mest var hun mennesket Rita. Hun var snill, raus, tilstedeværende. Hun lyttet, hun så, og hun hadde alltid tid. Jeg kan fortsatt høre henne si: «Enten går det bra – eller så går det over.» Det var så typisk Rita – klok, jordnær og med humor, selv i de små setningene.

Det største i livet hennes var Sebastian. Hun var så uendelig stolt av deg, og hun gledet seg til konfirmasjonen. Hun snakket ofte om deg, alltid med varme og stolthet i stemmen. Du var virkelig hennes største skatt.

Kjære Rita – takk for alt. For vennskapet ditt, for latteren, for samtalene, for alle helgene vi delte, og for de planene vi aldri rakk å fullføre. Takk for at jeg fikk være en del av livet ditt. Jeg savner deg så uendelig mye. Du er med meg hver dag – i minnene, i hjertet, og i lille Lilly.

Hvil i fred, min kjære venn. Hilsen Aina.