Utstillingsglede

Det fineste ved å være oppdretter er alle de flotte folka man selger kattunger til. Jeg synes jeg har vært veldig heldig med de fleste jeg har solgt til. Jeg får fine tilbakemeldinger om en veltilpasset familiekatt, og at de koser seg med katten sin. Jeg er mindre heldig med å få tak i folk som er interessert i utstilling. De fleste jeg selger til er ikke særlig interessert i utstilling. Er jeg heldig kan det hende de melder på og stiller ut én gang. Der må jeg si at jeg misunner litt de som greier å få flere til å stille avkom og bli hekta på utstilling.

Men så tenker jeg også noen ganger at det er jo litt sært dette med å betale mange hundre kroner for at dommere (og mange ganger de samme dommerne) sjekker katten både foran og bak, skriver en rapport om ører, øyne, pels, og kondisjon – og til slutt kanskje nominerer, og så gjentas det samme gang på gang, og gjerne to ganger samme helg… Helg etter helg…

Jeg tenker litt over det hver gang jeg prøver å forklare nye kattungekjøpere om utstillinger og viktigheten og betydningen av det. Da ser jeg jo for meg hvordan det kanskje framstår fra utsiden for amatører som bare er glad i katter og synes nettopp sin nye kattunge bare er helt vakker og perfekt. Men det er klart, det er jo dette med konkurranse og at det er morsomt å sammenlikne, og den gleden når nettopp min katt ble valgt og vant! Det er noe eget ved det. Selve denne opplevelse er det ganske vanskelig å forklare, den må rett og slett oppleves. Og har man først opplevd det én gang, så vil man gjerne gjøre det igjen!

Jeg blir nok aldri ferdig med utstillinger, selv om jeg ikke orker så ofte som før. Det er jo også alt dette rundt, treffe folk, se andres katter, følge med på bedømmelser. Vi har et helt spesielt og unikt miljø som det er veldig hyggelig å delta i.

Jeg ønsker alle lykke til med utstillinger framover, så sees vi sikkert på én av dem.

Lisbeth Falling
redaktør
efogas@online.no