En liten stemningsrapport

Endelig (eller kanskje plutselig fordi det hadde vært så lenge til) kom avreisedag for årets happening i katteverdenen – verdensvinner-showet.

Tekst og foto Hilde Bjørkmann

Som de globetrottere vi er, dro vi hjemmefra midt på natta sammen med 3 katter. Flyet fra Flesland hadde avgang 06:10 og vi stilte friske og raske til innsjekk. Litt ekstra venting blir det gjerne når både fly og cargo skal sjekkes ekstra, men en liten times forsinkelse totalt sett med flybytte var ingenting mot andre nordmenns strabasiøse reiser, noen med opptil 24 timers forsinkelse. Vi sendte dem mange gode tanker, og alle nordmenn og katter var på plass i tide lørdag morgen.

Vi, og gjengen vi dro med, bodde på et riktig så trivelig hotell, sentralt i byen og bare få minutters gange til både gamlebyen og parlamentet. Gamlebyen består stort sett av gamle bygninger og restauranter og gågater. Vi fant et sted som hadde noe for enhver – og også god vin og fine toaletter (som er viktig). Så fant vi en irsk pub – med god drikke, fotballkamp og atmosfære – og ikke minst, så ble flokken vår komplett når vikinghøvdingen og hans dronning endelig sluttet seg til oss. Etter en stund kom sjefenes MAU også – noe som medførte at vi som hadde vært med en stund ble litt lengre.

Etter en god, første natts søvn med tilhørende frokost i godt selskap, gikk gjengen godt til mot til dagens sightseeing mål – parlamentet. Men der kom vi til lukket dør og en streng vakt. Det viste seg at akkurat denne dagen holdt de stengt, så da ble det å beundre galskapen fra utsiden. For å sikre at vi fikk inn litt kultur, ble det en tur innom det nasjonale historiemuseet. Etter en liten stund konkluderte noen av oss med at der var det bare gammelt skrap, og gikk for å finne egnet sted for lunsj. I gamlebyen traff vi mange andre katteglade nordmenn på tur, og det ble en lang og trivelig lunsj på en uterestaurant i det relativt fine høstværet.

Kvelden bød på et besøk på Hard Rock café. Hele 15 glade nordmenn inntok et langbord, og fikk i seg både god mat og drikke, samt desserter av voksen størrelse. Som en fin avslutning på restaurantbesøket fikk vi en sniktitt på en konsert med The Beatles tributeband fra England.

Etter en natt med aktive sommerfugler i magen, var endelig dagen som vi hadde ventet på i ett år er endelig kommet! Dagen vi bringer katter, håp og mengder med norsk spekemat, ost, kjeks og vin inn i utstillingshallen. Vel fremme ved hallen var vi visst ikke vel fremme likevel – så det ble å lete litt etter inngangen. Som det meste i Romania var ingenting merket – men vi fant en kø med andre kattefolk og tok sjansen på at det var rett dør. Det var ingen veterinærkontroll å spore – noe som kjentes litt bekymringsfullt når vi snakker om et så stort arrangement som et WWS er. De fleste nordmenn var samlet i en ring, med de øvrige i ringen ved siden av. Etter en forsinkelse på rundt 45 min ble det endelig åpningsseremoni. Nydelige småjenter som danset og akrobaterte med både splitthopp og spagat. Det ble også en fin memorial for Eric Reijers, holdt av FIFe sin president.

Antall deltakere i år var det laveste på mange tiår, uvisst av hvilken grunn. De som sviktet mest var de som var de nærmeste. Norge var det landet med 4. mest deltakende katter, Brazil og Kina hadde hhv. 34 og 22. Så det kan ikke bare ha vært at det var langt å reise.

Jeg måtte vente lenge før det ble min tur. I mellomtiden ble det anledning til å se på andre bedømmelser og heie på andre nordmenn. Omsider ble det min tur, og dommeren likte begge smågutta mine – men Hennessy best. Han tapte dessverre for en eldre kattunge – som sikkert var like fin eller bedre… Heldigvis elsket han Unique Repeat som startet sin kastratkarriere med å få både cert. og NOM. Totalt var det 15 norske katter nominert – noe som må sies bra utfra at det totalt deltok 45 norske katter.

Med dårlige erfaringer fra tidligere World Winner-banketter, så var lørdagens middag booket for rundt 15 nordmenn på en av de mest anbefalte restaurantene med lokal mat. Lite visste vi at det også skulle være mengder med lokal ‘musikk og dans’… Heldigvis var det av det kortvarige slaget. Dessverre kom de tilbake flere ganger….

Maten var god, vinen bedre – og stemningen på topp til et godt stykke utpå kvelden.

Så kom søndag, og finaler med de kattene som ble nominert dagen før. Alle katter må være til stede i hallen – hele dagen, uansett om man er nominert eller ikke. Ettersom dette også er helgen vi stiller til vintertid – så fikk vi alle en nødvendig time ekstra på puten. Jeg og gemalen er jo part of the Vikings – de som oppstår hvert år på dag 2 av World Winner. Som alltid stilte vi til frokost i full mundur (men uten hjelm) – bare for å oppdage at ingen av de andre i reisefølget gjorde det samme. Det ble noen skråblikk på oss fra andre hotellgjester. Ved avreise fra hotellet hadde alle fått kledd seg propert.

Vi ankom hallen i god tid – og til mange fotoapparater. Rart hvordan folk synes at folk i Vikingdrakter og -hjelmer er noe utenom det vanlige – vi føler oss jo helt normale.

Å være så heldig å få ha katt i panelet på WW gjør noe med sommerfuglene i magen. Selv om man ikke forventer noen stemmer er det likevel mye som skjer både i mellomgulvet og i topplokket. I kategori 1 var det bare en norsk katt nominert, som ikke nådde helt opp i år. Så startet min kategori, kategori 2. Først skulle kattunger og ungdyr i ilden – og gleden var stor i den norske leiren når Eva Dahl Eide sin vakre kattunge trakk det lengste strået og Norge fikk sin første World Winner 2025. Stort, stort grattis til både eier og oppdretter. Katrine sin lekre gutt i ungdyrklassen tok en stemme – men vinneren fikk flere. Uansett – stort grattis. Så ble det Unique sin tur og det var et stolt mammahjerte som fulgte spent med. Det ble ingen stemmer, og det er hel ok at vi ikke kommer hjem med en verdensvinner i år heller – når man får en sånn start på kastratkarrieren.

Så var det å heie på sibiren til Jarle og Renate. To stemmer var dessverre ikke nok.

Kategori 3 og 4 hadde også flere norske nominerte, men dessverre ingen vinnere. Så det endte med at Norge i år fikk kun én ny verdensvinner.

Royal Canin var hovedsponsor og hadde en stor stand. Der var det også mulig å få tatt bilde av seg selv og katten – og det var det mange som benyttet seg av.

Vel tilbake på hotellet ble det tid for en rask hvil før kveldens middag – en nydelig italiensk restaurant.

Mandag var vår siste hele dag på denne turen. Morgenstellet gjennomført, med de daglige tankene rundt hvorfor vi har en «panic button» ved siden av dassen. – Hvorfor har vi dette? – Hva skal den brukes til? – Hvem kommer om jeg trykker på den? – Brannvesen, politi eller stuepiker? Mysteriet forble uløst, for jeg var ikke tøff nok til å prøve.

Nok en gang satte vi kursen mot parlamentet, med formålet om å faktisk få besøkt det. Etter å ha gjennomgått sikkerhetskontroll ala flyplass fikk vi ikke lov å kjøpe billetter. Det var nemlig «sold out» dersom man ikke hadde forhåndsbestilt et døgn før. Og det var det jo ingen som hadde informert oss om… Vi ser det positive i det – vi fikk i alle fall komme innenfor døra. Resten av dagen ble brukt til å vandre i gamlebyen, litt shopping og gode måltider i godt lag. Romania/Bucuresti har vært en fin opplevelse med mye flott arkitektur, mye god mat, god drikke og hyggelige folk. Fra selve World Showet sitter jeg igjen med mest gode tanker. Det var et velorganisert show, og selv om det ikke var så mange deltakere som det vanligvis er, var det høy kvalitet på de fleste. Nå takker vi for i år – og ser frem til neste års World Winner show i Amsterdam.