Foreign White

Historien til rasen Foreign White begynte i Storbritannia på midten av 1900-tallet. På den tiden unnfanget britiske oppdrettere, lidenskapelig opptatt av å perfeksjonere siameser- og orientalrasene, ideen om å skape en katt med den grasiøse orientalske typen og glitrende blå øyne som siameser, men med en helt hvit pels.

Tekst Katerina Lazareva

Siameserkatter er kjent for sitt karakteristiske «punktmønster» – mørke markeringer i ansiktet, ørene, potene og halen. Men oppdrettere ble tiltrukket av ideen om renhet og lys – en katt hvis hvithet understreket den orientalske elegansen i formen. Dermed ble drømmen om en snøhvit siameser født, som senere ble kjent som Foreign White.

Nøkkelfiguren i etableringen av rasen var Patricia Turner, en britisk oppdretter og genetiker. Det var hun som på 1960-tallet utviklet et avlsprogram basert ikke på tilfeldige krysninger, men på grundige genetiske beregninger. Turner visste at det dominerende hvite genet (W), som er ansvarlig for hvit pels, kunne være assosiert med medfødt døvhet. Derfor satte hun seg målet om ikke bare å produsere hvite kattunger, men også å bevare normal hørsel og det typiske orientalske utseendet. For å oppnå dette brukte Patricia brunmaskede siamesere og hvite korthårede katter med dokumentert hørsel. Hun førte nøyaktige registre over arv, testet avkommet og ekskluderte dyr med hørselshemminger fra avl. Takket være dette ble snøhvite kattunger med blå øyne og ingen tegn til døvhet født i de aller første generasjonene.

Arbeidet ble utført under tilsyn av Siameserkattens klubb og tiltrakk seg oppmerksomheten til britiske felinologer. Gradvis ble den ønskede typen etablert:

• lang, fleksibel kropp;
• kileformet hode og store ører;
• kort, glatt pels uten nyanser;
• lyseblå, mandelformede øyne.

De nye kattene beholdt alle siameserens karaktertrekk – intelligens, pratsomhet, nysgjerrighet og hengivenhet til mennesker. De første registrerte kullene av rasen Foreign White dukket opp på slutten av 1960-tallet. Rasen ble offisielt anerkjent av Governing Council of the Cat Fancy (GCCF) i 1977.

Kjennetegn og karakter hos Foreign White er ekte orientalske aristokrater. De er intelligente, uttrykksfulle og veldig sosiale. Disse kattene «snakker» bokstavelig talt med eierne sine og reagerer på stemmen og ansiktsuttrykkene deres. De er energiske, elsker oppmerksomhet og har vanskelig for å være alene, og foretrekker å være nær mennesker. Pelsen deres er kort, fin og ligger tett inntil kroppen, og krever lite stell. Til tross for den hvite fargen viser riktig avlede linjer ingen hørselsproblemer – et resultat av Patricia Turners omhyggelige genetiske arbeid.

I dag er Foreign White fortsatt en sjeldenhet, spesielt utenfor Europa. Dens status tolkes forskjellig i forskjellige katteforbund: i noen er det en egen rase, mens i andre er det en fargevariant av den orientalske korthårskatten. For kjennere av den orientalske typen er imidlertid Foreign White mer enn bare en hvit katt. Den er et symbol på perfeksjon og et eksempel på hvordan vitenskap og lidenskap for skjønnhet kan forenes i en enkelt skapning.

Et interessant faktum er at Foreign White kalles noen ganger en «siameser i en hvit kjole» – for under dens upåklagelige hvithet ligger det samme temperamentet, intelligensen og uttrykksevnen som den klassiske siameseren.

Opprettelsen av Foreign White-rasen er et av de mest inspirerende eksemplene på samarbeid mellom oppdrettere og genetikere. Takket være arbeidet og den vitenskapelige tilnærmingen til Patricia Turner har verden fått en unik katt – snøhvit, grasiøs, med himmelblå øyne og en ren, resonant stemme. Den fremmede hvite er et levende bevis på at skjønnhet ikke bare kan fødes av naturen, men også av det menneskelige sinn som streber etter harmoni.

Historien om Foreign White viser hvordan menneskelig kunnskap kan forfine naturens skaperverk uten å ødelegge dets essens. Ved å forstå genetikken bak farge, atferd og helse kunne oppdrettere skape en ny variant av katten – ikke gjennom tvang, men gjennom selektiv forståelse. Foreign White er derfor mer enn bare en hvit katt. Den representerer møtet mellom naturens arv og menneskets vitenskapelige nysgjerrighet – et levende eksempel på hvordan samarbeid mellom instinkt og innsikt kan skape skjønnhet og harmoni.

Fra villkattens stripete pels til Foreign Whites snøhvite eleganse har katten vært en ledsager i menneskets kultur- og genetikkhistorie. Den bærer fortsatt på sine opprinnelige instinkter, men også på sporene etter tusenvis av år med samliv,

Kattens genetiske kode er derfor ikke bare et mønster av DNA – det er et kapittel i historien om menneskets forhold til naturen. Og i det kapittelet glitrer Foreign White som et vitenskapelig og estetisk høydepunkt: et levende bevis på at kunnskap kan gå hånd i hånd med skjønnhet.

Prosjektet med å utvikle Foreign White i sin tid var hovedsakelig basert på siamesere, fortrinnsvis brunmaskede. Det skal ha blitt brukt hvite, guløyde brittiske korthårskatter i startfasen, katter med hørsel. Deretter la man vekt på siamesere for nettopp å utvikle en blå øyenfarge som ikke førte til døvhet.

Det er også senere blitt utviklet hvite orientalere som har grønne øyne og blå øyne (ikke siam-øyne). Også oddøyde orientalere forekommer, med ett blått og ett grønt øye. Disse kattene er utviklet med grunnlag av orientalere, ikke siamesere. Denne varianten er også godkjent i FIFE, slik at vi nå har to helhvite orientalske katter som også finnes i langhårete varianter; «Foreign White» som egentlig er en hvit siameser/balineser og hvit orientalsk korthår og langhår. I tillegg finnes disse også i en langhåret variant. Korrekte EMS-koder er BAL/SIA w 67 og OLH/OSH w 61/63/64.