Norsk skogkatt

Norsk skogkatt, vår nasjonalkatt, skapt av is, snø, kulde og norske skoger.

Tekst Lisbeth Falling.

Den norske skogkatten fantes her lenge før vi stiftet katteklubber og begynte med registrert avl av katter i Norge. Den var med allerede på de første utstillingene i Norge, men arbeidet med å få den anerkjent som rasekatt kom ikke skikkelig i gang før på 1970-tallet. Da begynte man med et målrettet arbeid for å finne de beste eksemplarene som hadde det korrekte skogkatt-utseendet.

Det var den gang NRRs avlsråd som hadde oppgaven med å reise rundt til forskjellige steder i Norge for å bedømme og registrere katter som folk hadde.

I en brosjyre fra Norsk Skogkattring fra 1970-årene skriver de at skogkatten er av ukjent opprinnelse, men at den alltid var et kjent fenomen. Den var kjent som en stor katt med spesiell pels som var utviklet i vårt klima. Pelsen kunne bli veldig tykk, men kladdet ikke. Et fenomen man finner hos flere andre dyrearter i norsk fauna.

Skogkatten fantes i eventyr og fortellinger. Gabriel Scotts Sølvfaks fra 1912 er en skogkatt. I Asbjørnsen og Moes eventyr er skogkatten omtalt som huldrekatt.

I brosjyren omtales skogkatten slik:

«Skogkatten er uhyre intelligent, våken og vaktsom. Men den er ikke aggressiv og vill i den forstand. Dens medfødte instinkt overfor farer kan iblant i uvante miljøer gjøre den mistenksom og reservert, men overfor sine eiere er den svært hengiven.»

Norsk Skogkattring jobbet også med å rekruttere skogkatteiere til å melde seg inn i katteklubb, registrere katter og avle på registrerte skogkatter. På denne måten greide de å øke antallet registrerte katter og fikk etter hvert nok katter til å starte arbeidet med å få norsk skogkatt anerkjent som rase i FIFe.

På FIFe’s generalforsamling i Wiesbaden i 1976 hadde NRR litt over 100 registrerte skogkatter. Da ble rasen midlertidig godkjent uten champion-status. Først året etter kom NRR i mål, da ble norsk skogkatt endelig godkjent.

Siden 1977 har rasen vokst i omfang, utrolig mange katter ble etter hvert eksportert verden rundt. Standarden har utviklet seg siden den gang, både den skrevne standarden og kattenes utseende, men likevel ikke så mye at det opprinnelige grunnlaget er vesentlig forandret. Norsk skogkatt er fortsatt en kraftig og smidig bygd katt, høybeint med høyere bakbein enn forbein. Den har et trekantet hode med lang rett nese med rett profil og en god hake. Også pelsen er slik den skal være, og som også de første pionerene var så opptatt av å bevare.

I den første standarden var disse feilene listet opp:

«Tørr pels, tover, kladder, kort hale, kort ben, profil med stopp, kort nese rundt hode, små ører, stor bredde mellom ørene, samt katter som er spinkle, sart i type og form.»

Det var ingen skogkattutstillere som badet kattene sine den gang på 1970- og 1980-tallet. Det var med stolthet de sa at skogkatten trengte ikke bades, fordi den hadde en selvrensende pels dersom den var korrekt. Dette er nok ganske forandret i våre dager, erfarne skogkattoppdrettere og –utstillere bader nok sine vakre skogkatter til utstilling, noe en korrekt skogkattpels tåler helt fint.

Norsk skogkatt ligger som regel blant de ti mest populære rasene år etter år. Det finnes nå så mange gode skogkattoppdrettere verden rundt som har katter som bygger på de første norske linjene som ble eksportert, slik at vi kan importere vakre eksemplarer tilbake til Norge. Som man har sådd kan man høste!