Kanskje er vi tradisjonelle, hobbyoppdrettere i ferd med å forsvinne, dø ut? Selv er jeg en som har holdt på i mange, mange år, men har hatt en lav produksjon av kattunger gjennom årene. Det kan være snakk om ca. gjennomsnittlig 4 – 5 kattunger per år. Noen år ett kull, kanskje ett år tre kull, og noen år ingen kull. Alt etter hvilke hunnkatter jeg har hatt og andre ting, selvsagt, som har skjedd i livet mitt.

Katteoppdrett har også vært forholdsvis enkelt å drive med, være medlem av en katteklubb, registrere et stamnavn, passe på at kattene var friske og avtale med en hannkatteier, eller selv ha en hannkatt disponibel i en periode. Og selvsagt etter hvert som forskjellige genetiske sykdommer ble oppdaget, og etterhvert mulig å teste for, sjekke ut dette for sin rase.

Med digitaliseringen og veksten av bruk av sosiale medier er kontaktmulighetene så utrolig utvidet. En stor kontrast til den tiden man måtte møte opp på klubbmøter, utstillinger, skrive i klubbavisen, ringe fra fasttelefon, eller skrive brev til mulige samarbeidspartnere. Men vi greide jo å både importere nytt blod, finne folk å samarbeide med, og ikke minst dele erfaringer med, også før.

Men hvor har utviklingen ført oss? Selve holdningen til oppdrett, og bevaring av linjer og rasers utseende har selvsagt endret seg over tid. Noen raser har det gått verre utover enn andre. Noen raser har beholdt mye av sitt naturlige særpreg fra lengre bak tid.

En effekt av den store muligheten for deling av bilder og meninger har også ført til at andre, som ikke synes det vi driver med er så greit, har fått større makt over oss. Folk med andre oppfatninger enn oss om katters skjønnhet og rasenes utseende, har fått muligheten til å påvirke i mye større grad enn før. De som ikke brød seg særlig om rasekatter tidligere, de så heller ikke så mye mot vår kant, men nå er vi blottlagt og i fokus for deres meninger om dyrevelferd. Dessverre faller vi trolig ganske igjennom i deres øyne, og det har ført til et sterkere fokus, som igjen har ført til endringer i lover og regler som skal regulere dyrevelferden, og som kanskje kan sette en stopper for hvordan vi som hobbyoppdrettere kan fortsette å jobbe.

Nå gjelder det at vi greier å få fram at våre holdninger til dyrevelferd er vel så gode som deres, at vi som forbund og ansvarlige oppdrettere kan vise verden at vi har noe å fare med. Vi må alle stille opp og jobbe på lag, for å bevare vår kjære hobby.

Lisbeth Falling 
Redaktør
efogas@online.no